Jules Vernes første skildringer av Norge, skrevet i 1855
I 2025 er det 170 år siden den unge (27), uoppdagede forfatterspire Jules Verne, i 1855 fikk trykket en av sine aller første fantasireise-fortellinger. Med andre ord, seks år før han fikk bokkontrakt og før han selv hadde anledning til å besøke landet han skrev om, i fortellingen om en leteaksjon etter franske fangstfolk utenfor kysten av nord-Norge. Da forfatteren i 1861 besøkte de skandinaviske landene, var Jules Verne et ukjent navn, selv om en forkortet versjon hadde stått å lese i det danske magasinet «Illustreret Folkeblad» i 1857, kun to år etter første publisering, i det franske «Musée des familles». Dette var den aller første Jules Verne-teksten som ble trykket i Norden.

Etter at forfatteren kort etter Norges-reisen møtte forleggeren Pierre-Jules Hetzel, kom fortellingen ut som bok i 1874, og i noe forkortet form i samlingen Le Docteur Ox [Dr. Ox’ eksperiment og andre historier]
Teksten er aldri trykket på norsk. Den danske oversettelsen kan leses her:
Jules Verne: «Paa isen»,  (Illustreret folkeblad 1857). [fransk original, nederst]

Kort-fortellingen Un hivernage dans les glaces [En overvintring i isen], ble til etter at forfatteren som 27-åring hadde besøkt sin onkel i fiske- og fangst-byen Dunkerque ved Nordsjø-kysten. Fra denne havnebyen gikk en rekke fangstekspedisjoner nordover. Her starter også Vernes fortelling. Den beskriver en rundreise i norske farvann ved Nordland, Mosken-strømmen, Færøyene og Jan Mayen, og innbefatter en overvintring på Grønland, sammen med norske sjømenn.

Jubileums-anskaffelse i 2025
Undertegnede leste tidlig Vernes ungdoms-verk, om denne reisen langt mot nord. I bokhyllen står flere versjoner –  bl.a. førsteutgaver i bokform
fra andre halvdel av1800tallet, både på engelsk (1876) og fransk (1874).

Når det gjelder fysisk eksemplar av magasin-versjonen, trykket i «Musée des Familles», ville det ha seg slik at da det var akkurat 170 år siden fortellingen første gang ble publisert – snublet jeg over heftene fra mars og april 1855 (!). En fransk privatinnbundet samling av hele årgang 22,  kom for salg akkurat da jeg reiste gjennom Frankrike, sommeren 2025:

[Artikkel fortsetter her]

Original tekstversjon på fransk fra 1855, kan leses her
[NB s.169 er i PDF feilplassert, sist]

‘Under lampens skin’ – oppbyggelig læsning for familiekredsen
I et bokhistorisk perspektiv (forholdet mellom litteraturens innhold, historie og materialitet) er det interessant å legge merke til hvordan tekstsamlinger av typen: «Musée des Familles», dukket opp også i Norge.
Det franske magasinet hadde (fremgår av bilde-scan over) som undertittel: «Lectures de Soir»  [kvelds-lesning]. Man (mer enn) aner at bladet anses å være lektyre for alle aldre, tiltenkt hjemlig lesning på kveldstid.Helt parallelt, dukket lignende tidsskrift opp også i Skandinavia. Et eksempel er allerede omtalt over, det danske «Illustreret folkeblad» som altså trykket Vernes fortelling meget tidlig.
I Norge kjenner vi flere lignende magasinutgivelser der man også kunne lese Jules Verne oversatt til norsk – ved noen tilfeller kun uker etter at de første gang stod å lese i Paris. [omtales i en egen artikkel på Jules-verne.no]

Et eksempel er Cammermeyers «Norsk Familjeblad«, som i 1879 trykket Vernes:  «En Kinesers Gjenvordigheder i Kina»  (Les Tribulations d’un Chinois en Chine) to måneder etter første gangs publisering i avisen «Le Temps».

I 1882 ble «Jorden rundt i otti Dage» publisert i magasinet «Folkebladet» (også Cammermeyer).
Noen magasin-føljetonger kom i tiden etter også mellom to permer, slik som Illustreret Familielæsning fra Mallings Boghandels Forlag:

.
Samtidige anmeldelser i lokalaviser, gir et innblikk i den betydningen man tenkte at disse magasintekstene kunne ha.
Eksempelvis skriver Sandefjords Tidende:
» I vor Tid hvor der er megen gjærende Uro og Strid, og hvor denne Strid let føres ind i Familierne, vil ‘Illustreret Familielæsning’ være et Fredens Budskab, der vil bringe sund og nyttig Familielæsning ind i Hjemmene. Skriftet, der er smukt udstyret og ledsaget af gode Illustrationer, vil navnlig være gavnlig Læsning for den opvoxende ungdom»