Det som sannsynligvis var den aller første bemannede luftseilas over norsk jord, fant sted allerede 25. juli 1852 – ikke i 1870
Ikke bare nasjonalbiblioteket [podcast sept. 2020 – se under] har de siste måneder blåst liv i den 150 år gamle beretningen om den franske gassballongen «La Ville d’Orléans» – som kom ut av kurs på vei ut fra det beleirede Paris, 24. november 1870 – og som etter mange timers reise nordover krasjlandet i Norge. I november 2020 kan altså denne landingen feire 150års jubileum. Også NRKprogrammet ‘Ekko’ formidlet beretningen på fengslende vis, med mange interessante innspill, gjennom to sendinger 29. og 30. oktober 2020. [L]

Farkostens luftseilas inn over sør-Norge og Telemark har i mange sammenhenger blitt omtalt som ‘den første luftferd over Norge’ – en betegnelse som stammer fra tittelen på en utgivelse fra 1968, forfattet av historiker Einar Østvedt (1903-1980) fra Skien. Selve karakteristikken, dette å være ‘den første’, og som har blitt gjentatt til dato, har imidlertid vist seg å være en noe forhastet konklusjon – selv om lengden på ballongreisen var høyst oppsiktsvekkende, også i internasjonal målestokk, og all grunn til å jubileumsmarkere. Men at denne luftferden ikke var den aller første over norsk jord, forstår vi av Aasmund Olavsson Vinjes tidlige, essayistiske avistekster fra 1852, noe jeg kommer tilbake til.
.

Begivenhetene 18 år senere, omkring ballongferden til «La Ville d’Orléans» som endte på Lifjell i Telemark, ble skildret året etter landingen, i Aftenposten onsdag 27. og lørdag 30. desember 1871. Teksten var oversatt fra den franske avisen Journal de Toulouse, skrevet av redaktør Émil Cartailhac på grunnlag av ballongskipper Paul Roliers muntlige beretning.

«Men saasom Vinden, der den hele Dag havde været foranderlig, syntes at have fæstnet sig i sydlig Retning med nogen Afbøjning mot Vest, var det, saafremt der ikke indtraadte nogen Forandring, muligt at forsøge Opstigningen, idet man maatte forudsette, at Ballonen vilde tage nordøstlig Retning, Uagtet faren ved en saadan Fart, var Ingeniør Paul Rollier, en af de første Grundlæggere af denne Skole af Aeronauter, som skulde yde Frankrig saa umaadelig store Tjenester, strax villig til at forsøge denne Reise, idet han antog, at han vilde falde ned i Belgien»

Detaljer omkring dette ble presentert i vitenskapelig foredrag [v/ PJ.Moe] på jubileumskonferansen for A.O.Vinjes forfatterskap [USN-Bø,Telemark] i november 2018.
       I aviser fra samtiden fremgår nemlig at flere bemannede ballongferder allerede hadde funnet sted et par tiår før 1870, og er altså skildret av blant andre Telemarkingen Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) i et par korrespondentbrev for Drammens tidende i juli og august 1852.

Det Vinje refererer til her, er annonser et par ganger i avisen Christiania-Posten, der aeronaut Julius W. Moyel (1825-1898) reklamerer for ballongoppvisninger med sin gassballong «Samson», ført av ballongskipper Johs. Ignatz Lassé. Ballongen hadde Moyel kjøpt av dødsboet etter  ballongskipperens venn, Joseph Tardini (1817-1851),  som hadde forulykket med samme ballong i Øresund utenfor København i september året før.

Illustreret Nyhedsblad 1852
Ballongoppstigninger ut fra hovedstaden dette året er også veldokumentert gjennom flere andre avisreferater dengang, blant annet i Illustreret Nyhedsblad, der ballongskipper Joh. Ignaz Lassé selv forteller fra sine ‘luftreiser’ fra Fredriksborg [på Bygdø] til Sandvigen og til Maridalen
25. juli og 1. august 1852. Han beskriver grundig de praktiske forberedelsene, bl.a. produksjon av hydrogengassen til fylling av ballongen.

I avisartikkelen forteller ballongskipper Ignaz Lassé utførlig om avgang fra Bygdø og om landing ved Dønski i Bærum:
«Min Luftreise fra Frederiksborg den 25de Juli [1852]
«Paa denne Dag ophængte jeg min Ballon til Fyldning, vistnok med samme moralske Mod som Petin i Paris og Green i London, men dog ikke uden Uro over, hvorvidt Fyldningen vilde gaae for sig efter Ønske. Hine Herrer foraarsager Fyldningen ingen Besværligheder, de dreie blot paa en Hane og strax strømmer den bestilte Kulstofgas igjennom et Rør ned i Ballonen; af Erfaring seer man let naar det tistrekkelige Kvantum er tilstede.

Men annerledes foholder det sig med Fyldning med Vandstofgas. Dertil udfordres først og fremst fortrinligt, reent og ikke haardt Vand, godt porøst Jern og Vitriololje eller Svovelsyre, der holder bestemte Grader. Den sidste bestanddel var god ved min første Fyldning, derimot var det samme ikke Tilfældet med Vannet og Jernet; men den værste Omstendighed var, at Satsen til Fyldningen allerede Havde lagt i 10 Dage i Tønderne, idet jeg nemlig paa Grund af det ugunstige Veir den foregaaende Søndag var bleven forhindret fra da at foretage min første Luftreise. Paa Grund af dette Ophold nærede jeg Frygt for, at mine Tønder ikke skulle være lufttette, hvilket vilde have havt en yderst skadelig Inflydelse paa Vandet og Jernet. Men med Glæde over-beviste jeg meg om, at det ikke forholdt sig saa, og nu var der Intet som hindrede en heldig Opstigning.

Temmelig udmattet ved Fyldningsforanstaltningerne knyttede jeg Kl. 6 1/2 min Gondol fast til Nettet, prøvede Apparatets Bærekraft, sagde det forfamlede, forbausede Publikum Farvel, sprang munter og glad i min lille Baad og foer til Himmels, lystigt svingende min Hat.

Digteren Baggesen følte engang i en betydelig Høide, at hjertet slar stærkere, naar man kommer nærmere Gud og Gud nærmere Menneskerne. Ja saa er det. Unevnelig er den fryd, der opfylder Ens Bryst, naar man svæver hen over Mennesker, Bjerge, Dale og Stæderne med deres Taarne, – et ubeskrivelig underskjønt Billede!

– Min Ballon førte meg først i sydvestlig Retning, men efterat jeg havde kastet endeel Ballast, kom jeg ind i en anden Luftstrømning; under meg laa atter Frederiksborg, men jeg var allerede i en sa betydelig Høide, at jeg ikke kunde skjelne Menneskerne. Indenfor den uhyre Peripheri, som om- gav mig, oppdagede mit temmelig skarpe Øie, N.N.Østlig Retning en Mængde Vasdrag; og da jeg paa Grund deraf ikke ønskede at reise videre i denne Retning, steg jeg høiere, for at søge en anden Vei. Det lykkedes, og jeg foer nu i sydøstlig Retning, hvor jeg bemærkede mange smukke aabne Strækninger.

Ganske beroliget med hensyn til Ballonens Gang tok jeg faat paa Provianten. – Smørrebrødet smagte fortræffelig; Jeg grep en av Flaskerne i min Kurv, men drak kun en Draabe; thi det var Genever, og i et Nu fløi Flasken over bord, og Ret var det, – paa et saadant Sted smager ikke saadan Drik;

derimot tilfredstillede jeg min Trang i et Glas Viin, og svævede mere end 12000 Fod over Jorden men 2 til 3 Graders Varme følte jeg intet til den kolde Luft med Undtagelse af en Smule Pirren i Ørene; men i overvættes Fryd hævede jeg min Stemme, og lod den tone hen i den stille, lydløse luft.

Men et Knald fra oven gjorde en hurtig Ende paa min Lystighed. Opmærksom undersøgte jeg Ballonen og kastede tillige du af Gondolen nogle papiirstumper; disse sank fremdeles, altsaa steg jeg endnu med en betydelig hurtighed. Den allerede meget fortyndede Luft udvidede Gasen i den Grad. At Ballonen nu ikke alene var aldeles fyldt, men ogsaa Gasen begynte at søge den underste Aabning.

Jeg begynte derfor at aabne Ventilen og traf paa min Vandring til Underverdenen eftar faa Sekunders Forløb de tidligere udkastede papiirstrimler. Som naar Ballonen hverken stiger eller synker, ere Luftskipperens Ledsager i den umaadelige Eensomhed.

Nu begynte jeg å se meg om etter en Ankerplads, hvilken jeg snaart opdagede, og med uhyre hurtighed ilede jeg til Jorden. I østlig retning saa jeg mange huse; derpaa bemerkede jeg jublende Mennesker, som jeg imidlertid foer forbi med Lynets Snarhed; nu sænkede min Balon sig ned mod Ankerpladsen, en flad Eng; allerede dandsede min Kugle paa Jorden, – endnu kun et Kast med Ankeret, – det grep fat, og jeg var atter paa Jorden.

Allerede langt borte var jeg bleven opmærksom paa et Menneske, som stod udenfor et huus; ikke langt derfra kom jeg ned, dog saaledes, at jeg ikke kunde see ham; men kort efter bemærkede jeg ham staaende forbauset paa Toppen af Bakken; jeg raabte til ham, at han skulde komme hid, men jeg antog, at han ikke vovede det; thi Forbauselse og Forfærdelse over dette Syn, som han aldrig før havde oplevet, stod malet i hans Aasyn;

men snart viste sig flere saadanne Ansigter, som endelig, gjort modige ved sit Antal, kom nærmere, og nu, efterat have tømt en fuld Flaske, som jeg viste dem, ydede mig al mulig Bistand til at tømme Ballonen. Stedet hvor jeg havde kastet Anker, laa i Nærheden av Gaarden Dynski, en Fjerdingsvei i Vest for Sandvigen, omtrent 2 Mile fra Frederiksborg.Til denne Reise behøvede jeg paa Grund af det da herskende Vindstille omtrent en time»
….
Den 1. august samme år, forteller ballongskipper Ignaz Lassé, at flere tusen mennesker møtte opp på Bygdø for å se ballongen «Samson» seile avsted – denne gangen i retning Maridalen – og hvordan han ble utsatt for grov kjeft fra en gårdbruker da han kastet anker og landet på et jorde:

«[…] og efterat have passeret Christiania og Akerselven med alle sine Bøininger, steg jeg efter en halv times Fart i en Høide af 7-8000 Fod ned i Maridalen og kastede Anker i en Furu. Jeg mærkede imidlertid, at jeg vilde kunne komme til at gjøre Eieren Skade, hvis jeg strax steg ned, thi jeg befandt mig her lige over en Kornager. Heldigviis kom end Mand springende til;  paa min Anmodning kastede han Ankeret løs, en Anden tog min Kugle og saaledes trak de brave Folk mig hen til det andet Sted, hvis jeg ikke feiler, en afslaaet Græsmark, hvor jeg under Tilstrømmen af Mennesker tømte og indpakkede min Ballon.

  Jeg kan dog ikke undlade at bemærke, at jeg ogsaa der paa den nøgne Mark blev ubehageligt berørt, idet sandsynligviis Gaardsfuldmægtigen i haarde Udtryk bød mig snarest muligt at skrubbe af med mine Pakkenelliker […]»
[HELE resten av avisteksten til Johannes Ignaz Lassé, kan lese her]

[Foredrag om dette temaet (fra Vinje -konferansen 2018) vil etterhvert komme i digitalversjon her på 2. Moesbok].

Dramatiske ballongreiser i fakta og fiksjon – Rolier og Verne
Forhastet er også den konklusjonen som flere har trukket (selv om sammenfallene er mange) – at den franske forfatteren Jules Verne med sikkerhet hadde latt seg inspirere av akkurat denne ballongreisen fra Paris til Telemark, da han tre år etter skrev innledningskapitlet for romanen «Den hemmelighetsfulle øya», der havaristene etter å ha kommet seg forbi fiendens linjer i ballong, og med nød å neppe unngår å havne i havet, krasjlander på en øde øy. Det er nemlig slik at tilfellet «La Ville d’Orleans» var bare én av flere titalls slike dramatiske ballongreiser ut fra det beleirede Paris omkring 1870, og som havnet i eller tett på havet. Flere franske aviser skrev om disse ballonghavariene. Mer om dette i etterordet til boken Den hemmelighetsfulle øya, utgitt i Vidarforlagets Jules Verne-serie i 2018.
     Under er et utdrag fra etterordet :

[Fortsatt fra forsiden]

[…] Men også andre sider ved Vernes spektakulære start på fortellingen kan stamme fra Vernes egen virkelighet. Under den fransk-tyske krig i årene like foran hadde også Paris vært beleiret. For å kommunisere med omverdenen ble ballonger sendt av gårde med post. Forfatteren som på denne tiden oppholdt seg utenbys, skal selv ha fått brev fra sin forleggers kontor i hovedstaden via brevdue eller ballong[1]. Vernes ballongskipper Eugéne Godard hadde erfaring fra denne aktiviteten. 
[Vernes egen beretning fra ballongseilasen sammen med E. Godard kan leses på jules-verne.no

‘En ballon de Paris en Norvége’ (I ballong fra Paris til Norge)
Spesielt én slik ballongtransport, som unnslapp beleiringen av Paris 24. november 1870, har fått nokså stor oppmerksomhet i Norge. Ballongen het «La Ville d’Orléans» og gondolkurven befinner seg i dag på Norsk teknisk museum i Oslo. Grunnen til oppmerksomheten er at også denne ballongferden kom kraftig ut av kurs og traff land ved Lifjell i Telemark, etter så vidt å ha unngått å havne i Nordsjøen. Dette ble det skrevet mye om i norske aviser den gang og senere i bokform. Aftenposten trykket året etter hendelsen, en oversatt fransk avistekst som gjengir ballongferden. Den erfarne ballongkapteinen, ingeniør Paul Rolier hadde fått i oppdrag å bringe post og et krigs-strategisk viktig budskap ut av hovedstaden. Med seg om bord hadde han løytnant Léon Bezier.

I beskrivelsene kan vi lese hvordan de legger opp til å havne i retning av Belgia, kanskje i Dunkerque. Men været ville det annerledes. De forsøkte så godt de kunne å loggføre ballongens posisjon i forhold til bakken ved å beregne vindhastighet og retning. I den tidligere omtalte magasinartikkelen i min bokhylle, fra Le Monde Illustré, gjengis også Roliers oppsiktsvekkende fortelling. En tegning i artikkelen viser hvordan han slipper oppklippet sigarettpapir ut fra gondolen for å observere luftstrømmenes bevegelser. Men trass i alle navigasjonsbestrebelser, og hva de måtte forstå om hvor de befant seg, kom de uansett langt ut av ønsket kurs. Da ballongen etter hvert befant seg langt nord over Nordsjøen begynte ballongen å miste høyde. Like utenfor kysten av Sør-Norge ble de tvunget til å kaste ut nyttelast for å ivareta oppdriften.
Mens de kastet verdifulle postsekker på havet fikk de øye på et norsk dampskip ikke langt unna. Akkurat denne situasjonen utdypes med en tegning i full bredde – 16. november 1872, med bildeteksten: «De Paris en Norvége – Le ballon la Ville d’Orleans tombe dans la mer du Nord, près d’un steamer norvégien (Dessin de M. Morin, d’apres les documents de M. Rolier, l’aeronaute)»

Som jeg nevnte har altså denne illustrasjonen flere innholdsmessige og komposisjonsmessige likhetstrekk med tegningen i Vernes bok, laget av bokkunstner Jules-Descartes Férat. Det er ikke usannsynlig at nettopp dette bildet var blant inspirasjonskildene for Hetzel-forlagets illustratør. Dette og andre franske magasin var en rekke ganger den visuelle kilden til de bildene vi kjenner fra Vernes bøker. Reisemagasinet Le Tour du Monde, hadde også en illustrert artikkel der den samme hendelsen i nord kommenteres og sammenlignes med flere andre episoder der ballonger kom i havsnød. Under overskriften «Naufrages Aériens», kom den på trykk mens Vernes nyskrevne fortelling fremdeles gikk som føljetong i forlagets familieblad – der tittelen på første kapittel hadde tett på samme ordlyd, «Les Naufragés de l’air».
[Se illustrert LTdM-artikkel her]

Før vi kommenterer ytterligere, mulige koblinger mellom ballongdramatikk over hav – i virkeligheten og i Vernes fiksjonstekst – la oss avrunde historien om «Ville d´Orleans».
Etter å ha fått fornyet oppdrift da postsekkene gikk til sjøs ble ballongen blåst inn over land. Da de nådde fjelltraktene i Sør-Norge, etter til sammen 15 timers luftseilas siden Paris, så kaptein Rolier nå mulighetene til å få ballongen ned på fast grunn. Han trakk i snoren som slapp ut gass og kastet slepelinen der det var festet et anker i enden. Dette skal ha hektet seg fast i vegetasjon på bakken da de befant seg i Seljord i Telemark. Hele farkosten krenget dermed kraftig over i vinden. Siden bakken var dekket med et metertykt snølag denne novemberdagen tok ballongfarerne sjansen på å hoppe ut av gondolen.
[Note: om Artikkelen i Le Monde Illustrè, vist ovenfor, ble trykket først 2 år etter hendelsen. Her er det de trykket da nyheten bare var 4 uker gammel]

Det var nå blitt 25. november 1870. Lettet for vekten av de to, farte kurv og ballong videre og krasjlandet siden i Krødsherad, der restene så ble funnet. Jeg kommer ikke her til å gå videre inn på detaljene ved alle sidene ved den strabasiøse ferden, men bare fokusere på det vi vet kom Jules Verne for øre, og som muligens kan ha hatt betydning for ideutviklingen da han skulle komponere starten på sin fortelling om Den hemmelighetsfulle øya.

Det var høyst sannsynlig forlegger Hetzel som lanserte ideen om å spinne videre på den oppsiktsvekkende historien til den franske ballongkaptein Paul Roliers om hans dramatiske  ferd som endte i Norge. Forlaget hadde nemlig blitt kontaktet av Rolier med tanke på bokutgivelse. Dette drøftet han med Jules Verne. Sommeren 1873 skrev Hetzel et oppfølgingsbrev til forfatteren. Dette var to måneder før Verne bestemte seg for å bli med Godard for selv å oppleve hvordan det ville være å ferdes i luftballong.

«Min kjære Verne, [Paris, fredag 25. juli 1873]
Har du mottatt manuskriptet til hr. ingeniør Rollier, han som gjennomførte den fine [overfarten til Norge] i ballong og som du skal ha lovet et forord? Hans manuskript har ingen litterær verdi. Han ber meg returnere det, og like ens utkastene til tegningene som fulgte med. Send det tilbake til meg og fortelle meg hva du synes.» – Hetzel

Samme dag sender Hetzel et brev til Rolier:
«Jeg sendte manuskriptet ditt til hr. Verne. Han har ikke svart meg enda. Jeg vet han er borte. Jeg skal skrive til ham og be ham sende det tilbake til meg. Jeg har lest ditt manuskript. Det trenger å bli omskrevet av en penn som er godt kjent med beretningen. Slik det foreligger er det et dokument, men det er ikke en bok, og jeg tror at du ikke finner at det lar seg trykke. Jeg tror ikke hr. Verne orker å påta seg mer arbeid, i egenskap av fantasiforfatter på bekostning av et strengt personlig verk.
I mellomtiden avventer jeg hans svar.» – Hetzel

[Note: i 1880 ble temaet (Rolier/Verne) omtalt i avisen Le Voleur 29.okt.]

Mye av korrespondansen mellom forfatter og forlegger er bevart og dermed tilgjengelig for forskning. Hva Verne svarte i denne konkrete sammenhengen er imidlertid ikke kjent. Men Hetzels to brev indikerer at Jules Verne kjente godt til Roliers historie. Selv om det later til at flere ballongferder på denne tiden hadde et lignende utfall, er rekken av sammenfall med Vernes beretning slående. En luftballong gjør det mulig å passere fiendens linjer under en beleiring. Ingeniør Paul Rolier unnslipper beleiringen av Paris i 1870 – ingeniør Cyrus Smith unnslipper beleiringen av Richmond i 1865. Kraftig vind fører til at ferden kommer langt ut av kurs og mens ballongen befinner seg over åpent hav blir det nødvendig å kvitte seg med nyttelast for å få tilstrekkelig oppdrift til å komme seg inn over fastland før nedstigning. Det er all grunn til, slik mange har gjort, å se for seg at virkelige hendelser i samtiden ga Verne disse bokideene.

[1] Iflg. biografi: Parménie, Antoine (1953): Histoire d’un éditeur et de ses auteurs P.-J. Hetzel (Stahl)

Ballongen «Samson» ført av Ignatz Lassé, stiger opp fra Frederiksborg [ved Oscarshall] på Bygdøy, i Christiania juli 1852