[Skrevet kort etter Kong Haralds bortgang 28.08.2026]
Matkupong fra kjøkkenet til Det Kongelige Slott
På hjemmekontoret henger et synlige bevis på mine flerfoldige kongeminner…
– en kupong utdelt til NRK-medarbeideren som tilbragte timer på slottet, og skulle ha adgang til hoffets ansatt-kantine i slottets underetasje. Akkurat denne, i anledning en NRK-dokumentert gallamiddag jeg ikke lenger erindrer detaljer om, en gang på 1980/90-tallet.
.
Derimot, når Kong Haralds epoke på tronen nå er over, akkurat denne fredagen i august,
kommer spesielt to minner om personlige konge-møter tilbake.

På Slottet, i Kongens stue i 1993
Jeg – og NRK-kollega Pål, to TV fotografer på jobb – var geleidet inn i de private gemakker på Det Kongelige Slott. I Kongeparets dagligstue skulle vi filme et portrettintervju i anledning Kong Harald og Dronning Sonjas sølvbryllup i 1993. Da hadde Harald V vært på tronen i bare et par år. Siden da har det gått 33 år – og NRK-fotografene som filmet Kongeparets jubileums-portrett har blitt pensjonister.
Det var et minne for livet å bli invitert inn i stuen, håndhilse og ha en hyggelig stund – på jobb – omgitt av familiebilder og annet hjemlig. Selv stod jeg med mitt store TV-kamera klemt opp mot familiens flygel, der det var oppstilt en rekke signerte fotografier av Kong Haralds engelske slektninger, deriblant prinsesse Diana og hennes Charles.
Bak meg , i motsatt retning av dit mitt kamera pekte, bakenfor flygel og radene av det familiære, var det vindusutsikt ned til slottsplassen og utover byen.

Kong Olavs nyttårstaler
MEN før dette – også Hans Majestet Kong Olav, hadde jeg æren av å møte personlig.
I en periode (ca.1983?) ble Kongens nyttårstaler tatt opp i NRK-studio på Marienlyst, selv om publikum i de tusen hjem skulle få inntrykk av at Kong Olav satt i sitt arbeidsrom på slottet.
(skrivebordet var, så vidt vites, det samme).
Kong Olav var nøye på at vi, teamet i studio (Kamera, lyd, lys), skulle håndhilses på – ikke minst jeg som hadde ansvar for akkurat det bildeutsnittet som nyttårsaften ville bli kringkastet til de, jeg vet ikke hvor mange – hundre tusen hjem. Kongen tok seg gjerne tid til en kort men gemyttlig ordveksling før vi gikk i gang med opptak (ikke direkte-sendt) av hans Nyttårstale. I forkant kunne det godt falle en spøkefull replikk, etterfulgt av kongens joviale, særegne latter, som mange husker.

Kong Olavs begravelse i 1991
Akkurat disse møtene reflekterte jeg over i 1991, da jeg altså flere år senere – iført mørk dress – befant meg på orgel-galleriet i Oslo domkirke, da begravelsen til den samme Kong Olav skulle TV-overføres i direktesending.

Ett minutts stillhet
Mitt TV-bilde under seremonien, av Kongens båre under Domkirkens høye hvelving, mens forsamlingen hadde reist seg i ærbødighet, var akkurat det som hele befolkningen hadde på TV-skjermene  – ‘i hus og hytte’ og på arbeidsplassene – da Domkirkens seremonimester hadde erklært ett minutts stillhet over det ganske land, så all aktivitet stoppet opp.
Slik var det dengang – for  dette ‘skjedde i di dage’ da Norge fremdeles kun hadde en TV kanal – og det var en selvfølge at man tok pause fra ethvert gjøremål, samtidig  – synkront og helt analogt.

Like ved siden av meg på Domkirkens galleri – også stramt antrukket – stod en av nestorene blant Aftenpostens still-fotografer, på oppdrag for å ta et lignende bilde som det jeg komponerte, for morgendagens avis-forside. Han kunne høytidelig, halvt hviskende fortelle at, akkurat slik stod han også under begravelsen til Haakon den 7de (okt. 1957).
Altså den som fant sted da jeg selv bare var ett år.
Til ettertanke – syntes jeg da, og nå fremdeles.

Tre konger siden 1905
Siden 1957 oppleves altså nå den tredje konge i min levetid. Vår forrige Kong Haakon,  igangsatte sin gjerning ved unionsoppløsningen – etter en folke-valgt gjenopptagelse av kongerekken fra middelalderen – den som hadde vært avbrutt av firehundreårsnatten og litt til.

Tankevekkende også det.

The North American Jules Verne Society – annual Conference  – 2026,  3-7 June
in La Malbaie, Quebec, Canada
Days full of exiting experiences, of all kinds.
All centered around «L’Espace Jules Verne» – a most impressing collection/museum
located at «L’Île mystérieuse» – The Mysterious Island in La Malbaie village, at Saint Lawrence estuary.

AND:
You don’t get closer to that

literary, imaginary Island than this
Because, ‘Collecteur Extraordinaire’,  Mr Jacquelin Bouchard, owns the very hand drawing, made by Jules Verne himself – some 150 years ago.

Verne’s drawing of Lincoln Island, the fictitious, non existing place, was displayed, exclusively,
for participating NAJVS members. (It is otherwise kept in vault – faximile only shown at exhibition).
A memorable moment – for me coming this far from the other side of the Ocean.
More images on the NAJVS website.
[ Work/writing in progress ]

.

Abstract                                                                                                 [PRESENTATION IS HERE]
Presentation at NAJVS conference, La Malbaie, 4 June 2026
Per Johan Moe:  Jules Verne’s Scandinavia and «Le 9672»

#  Norse Saga texts – links to Gulf of St. Lawrence
#  Hetzel: «Pourquoi, diable!   Verne, a-t-il choisi ce numéro difficile à retenir»  ( nov, 1885).
Proposed Hypothesis, as to this «WHY»

In several texts, Verne referred to the ancient ‘Sagas’, and described the Scandiavian countries, including their Norse, western realm, which for 500 years extended from Norway to the Faroes, Iceland and Greenland, in the medieval period. Verne’s knowledge about the ancient Norse Sagas, evident in several texts, include Heimskringla (Kings), The Edda (Mythology) and also Greenlanders’ Saga, about Viking-expeditions to Labrador and Newfounland – just outside Gulf of St. Lawrence.

In the novel Verne insisted on calling Le 9672 (published as «Lottery Ticket»),  – the author emphasise the Viking ancestry of Ole, a Norwegian fisherman based at French archipelago: «Saint Pierre & Miquelon» – also in Gulf of St. Lawrence.
On the surface a romantic story, the novel’s subtext indicate conflict and polarization during the Union years under Swedish king. Therefore  Le 9672,  published in the mid 1880ies, fits in among other novels with an ongoing liberation process that decade.
Focusing on Verne’s own manuscripts and diary – this presentation aims to discuss why Verne was so persistent about these enigmatic numbers: «9672»  –  and propose a hypothesis that might explain why he decided to start writing, some 25 years after his journey to Scandinavia.
Verne’s subtext in Le 9672, highlights the end of Swedish kings’ reign in Norway – shortly after ‘Parliamentary system of government’ was introduced.

10. April 2026 – some 160 years after Jules Verne’s Science Fiction story about going around the moon and back – The crew on board «Artemis II» return from the furthest space journey ever. Their capsule splash down into the  ocean, in the exact same manner as in Verne’s fantasy.
The NASA speaker on TV, pays homage to Verne’s  Voyage Extraordinaire.

NASA announcer:
«From the pages of Jules Verne to a modern day mission to the Moon,
a new chapter of the exploration of our celestial neigbour is complete.»

A de-Hetzelised Verne
As also a NEW,  scholarly edition in English just came out (De la Terre à la Lune + Autour de la Lune, translated after Verne’s pre-Hetzel, untampered manuscript)  – a message for the International Jules Verne Forum online,  was due:

PJM:
«Journey to the Moon» – Coward and Butcher

As the ‘Artemis II’ MoonVoyage is returning to Earth from The dark side of the Moon…
I Just wanted to remind and recommend all JV Forum Friends,
of the Impressive work by David Coward and William Butcher,
in the Oxford World’s Classics series: «Journey to the Moon»
– timely presented as: «This edition the first ever to appear as the author wished»,
as it covers ‘TL’ & ‘AL’ together.

Both the translation, and, to me above all, the truly interesting critical material,
with Introduction and Appendix which clarifies the novel’s inception and development, makes this a SciFi Milestone.

What is also noteworthy, is the focus on those different published versions that exist in French.
(Not to mention the adapted ‘translations’ – on which commentators previously have misjudged the novel)

–  best, Per Johan M
PS.
( Going around the Moon and back, was once an incredible, futuristic vision of Verne.
Today, news desks are relaxed to such feats – let’s see if the return of Artemis II reaches top headline.
Then again, if TV screens show astronauts playing Domino upon reentry to our world …)

«blanc partout!» – Barbicane, Michel Ardan et Nicholl jouaient aux dominos

Explore the interactive map,
showing major sites in novels, set in the Nordic countries.
Indicates also selected places visited in 1861, during Verne’s own journey in Scandinavia.

Jules Verne’s Scandinavia, a ‘Story Map’
  [click to strt]

[work in progress ]
[PC or PAD= best experience]
The term ‘Scandinavia’ can hold several meanings:
– the Scandinavian peninsula
– the countries: Denmark, Sweden, Norway
– all Nordic countries (like: ‘Norden’)
In the following presentation, ‘Scandinavia’ = the latter
(includes therefore Greenland, Faroes, Finland)
Abbreviations:
Joyeuses Misères de trois voyageurs en Scandinavie [JM] (1861)
Voyage au centre de la Terre [VC] (1864; Journey to the Center of the Earth)
L’Épave du Cynthia [EC] (1885; The Waif of the “Cynthia”)
Un Billet de loterie [BL] (1885; Lottery Ticket No. “9672”)
Mirifiques Aventures de Maître Antifer [MA] (1894)
La Chasse au Météore [1901] [MQ] The Meteor hunt (1908/1989)
Bourses de Voyage (BV) «Travel scholarships» (1903)
De Rotterdam Á Copenhague [RoCo]  (1881)

Ny ‘Nautilus-fortelling’ skildrer leting i Norge etter ubåtens stål-jolle 

Alle norske Jules Verne -lesere har fått med seg at Kaptein Nemo seilte sin fantastiske undervannsbåt «Nautilus» rett mot selvutslettelse i Moskenstrømmen utenfor Lofotodden, like øst for Værøy. Sagn og litterære beretninger har beskrevet denne ‘malstrømmen’ – en sterk virvel-strøm – som skjebnesvanger, dersom skip kommer for nær. Og den franske forfatteren omtalte dette strømfenomenet i flere fortellinger enn bare i «En verdensomseiling under havet» (1869). [«Hivernage dans les glaces», «Capitaine Hatteras», «Rayon Verte», «maître Antifer»]
I Vernes berømte roman bare antydes riktignok, at Nemo ser ut til å ville avslutte sin seilas og sitt liv ved å sette kurs rett inn i «Le Maelstrom». Men, de som kjenner ‘oppfølgeren’ – romanen «Den hemmelighetsfulle øya» – vet jo godt at kaptein Nemo faktisk overlevde, og først senere fant sin grav, på en avsidesliggende vulkanøy langt ute i Stillehavet.Uansett  – og her er vi fremme ved ovennevnte, ‘nye’ Nautilus-fortelling –
i boken om kaptein Nemo og Verdensomseilingen, hører vi i siste kapittel også om hvordan tre ufrivillige medreisende tyvlåner lettbåten fra Nautilus, og med den fossror innover mot fjæresteinene og redningen i Norge.

En meget talende illustrasjon viser her (vel å merke kun i komplette utgaver – utrolig nok ikke gjengitt i de fleste norske) hvordan Aronnax, Land og Conseil blir tatt hånd om av en norsk fiskerfamilie. På bildet ser vi hvordan de får i seg styrkende drikke, angivelig i et naust i vannkanten der det fra taket henger garn og fisk til tørk.

Etter dette er fortellingen over, og man forstår at de overlevende kort etter tar kystrutebåten sydover.

Men deretter;
hva med lettbåten fra Nautilus som angivelig var bygget i stål …
– hva ble det til med den?
Ble den liggende inne i dette båt-naustet ute i Lofoten?

Dette får vi svar på i en rykende fersk novelle skrevet av ubåtoffiser (!) Demetri Capetanopoulos. Hans novelle «Rust and Smoke», er med i den nyutgitte antologien Extraordinary Visions: Stories inspired by Jules Verne
.
[NorthAm. J.Verne Society _bokkjøp].
[Intervju med forfatteren – Nettsted, Precise Imagination]
.
[ continue reading  Fortsett lesing ]

Jules Vernes tanker om «Libertariansk individualisme og utopisk sosialisme»
– belyses i ny film om det tragiske utopi-prosjektet (1923) til Rjukan-redaktør og anarko-syndikalist Ludvig Bernhard Aas.
–
Filmen «Et helvete uten like» (nov.2025) antyder at kanskje kan slike ideer ha medvirket, da arbeidsledige ‘bråkmakere’ – anført av redaktør Aas – valgte å emigrere til Brasil for penger de fikk for å forsvinne bort fra det nedgangstyngede Rjukan-samfunnet på 1920-tallet.

For, da Jules Vernes bok om anarkisten Kaptein Nemo første gang kom ut i norsk språkdrakt, var utgiveren den samme Ludv. B. Aas (1874-1924).

Kanskje hadde han blitt inspirert politisk av innholdet. Uansett sørget Aas’ forlag i 1894 for tilretteleggelse av en praktutgave med verkets originalillustrasjoner. Dette fremkommer i en ny essayistisk dokumentarfilm av filmskaperen Mirko Stopar.

I et intervju her orienterer Jules Verne-forsker Per Johan Moe om de politiske ideene som Verne var opptatt av, og som fremkommer i flere av hans verk: Libertariansk individualisme og utopisk sosialisme.
Fortsett lesning

I 2025 er det 170 år siden den unge (27), uoppdagede forfatterspire Jules Verne, i 1855 fikk trykket Un hivernage dans les glaces, en av sine aller første fantasireise-fortellinger. Med andre ord, seks år før han fikk bokkontrakt og før han selv hadde anledning til å besøke landet han skrev om, i fortellingen om en leteaksjon etter franske fangstfolk utenfor kysten av nord-Norge. Da forfatteren i 1861 besøkte de skandinaviske landene, var Jules Verne et ukjent navn, selv om en forkortet versjon hadde stått å lese i det danske magasinet «Illustreret Folkeblad» i 1857, kun to år etter første publisering, i det franske «Musée des familles». Dette var den aller første Jules Verne-teksten som ble trykket i Norden.

Etter at forfatteren kort etter Norges-reisen møtte forleggeren Pierre-Jules Hetzel, kom fortellingen ut som bok i 1874, og i noe forkortet form i samlingen Le Docteur Ox [Dr. Ox’ eksperiment og andre historier]
Teksten er aldri trykket på norsk. Den danske oversettelsen kan leses her:
Jules Verne: «Paa isen»,  (Illustreret folkeblad 1857).

Kort-fortellingen Un hivernage dans les glaces [En overvintring i isen], ble til etter at forfatteren som 27-åring hadde besøkt sin onkel i fiske- og fangst-byen Dunkerque ved Nordsjø-kysten. Fra denne havnebyen gikk en rekke fangstekspedisjoner nordover. Her starter også Vernes fortelling. Den beskriver en rundreise i norske farvann ved Nordland, Mosken-strømmen, Færøyene og Jan Mayen, og innbefatter en overvintring på Grønland, sammen med norske sjømenn.

Jubileums-anskaffelse i 2025
Undertegnede leste tidlig Vernes ungdoms-verk, om denne reisen langt mot nord. I bokhyllen står flere versjoner –  bl.a. førsteutgaver i bokform
fra andre halvdel av1800tallet, både på engelsk (1876) og fransk (1874).

Når det gjelder fysisk eksemplar av magasin-versjonen, trykket i «Musée des Familles», ville det ha seg slik at da det var akkurat 170 år siden fortellingen første gang ble publisert – snublet jeg over heftene fra mars og april 1855 (!). En fransk privatinnbundet samling av hele årgang 22,  kom for salg akkurat da jeg reiste gjennom Frankrike, sommeren 2025:

Original tekstversjon på fransk fra 1855, kan leses her
[NB s.169 er i PDF feilplassert, sist]
.
Fortsett lesning – Continue reading

Jules Verne’s arrival in the Swedish capital,
registered in newspaper Stockholms Dagblad, 8 July, 1861.
It has been well known among Scandinavian Vernians, in which hotels the french author and his friends stayed in the summer days of 1861. But on ‘The Scandinavian JV Portal’ documentation has been missing, regarding the Swedish capital.  Anyway –  possible doubts can now be put aside, newspaper Stockholms Dagblad, had updated arrivals:
«Anmälda Resande den 8 Juli. […] Advokaten Lorois, Litteratören Verne och Kompositören Hignard, Frankrike […]  Hotel Rydberg«.

Verne diary, Sunday 7 July, 1861:
«- arrivèe en Stockholm Dimanche – paysage – vue de la ville – la Douane a visité – les portons – omnibus en corbillards – hotel Rudberg – le livre d’hotel – fiere d’etre Francais –  promenade au lac Melare [Mälaren] – Bateau a vapeur pour traverser le lac – Dalecarlienne […] pour frai[…] en banque – retour au parck(?) petite promenade au Gavin’s (?) cafe – restaurant Francaise place Gustav Adolphe –  petite bateau a vapeur faisant le service […] d’arrive cafe et du park «

The webpages of «Jules Verne Selskabet»
– is back online ….
The website was not updatet for a long time. Eventually, «jules-verne.dk» was discontinued and webhotel shut down.
Anyway, all files were downloaded, and a ‘mirror’ website has now been created. This ensures that the great work of webmaster Bjørn Larsen, still can be accessed. His webpages contain illustrated bibliografies for all the Nordic Countries and is an invaluable source in Verne related Book History.
.
The Scandianian Jules Verne Portal is now available here
Also available from www.julesgverne.com/jvportal