Ny ‘Nautilus-fortelling’ skildrer leting i Norge etter ubåtens stål-jolle 

Alle norske Jules Verne -lesere har fått med seg at Kaptein Nemo seilte sin fantastiske undervannsbåt «Nautilus» rett mot selvutslettelse i Moskenstrømmen utenfor Lofotodden, like øst for Værøy. Sagn og litterære beretninger har beskrevet denne ‘malstrømmen’ – en sterk virvel-strøm – som skjebnesvanger, dersom skip kommer for nær. Og den franske forfatteren omtalte dette strømfenomenet i flere fortellinger enn bare i «En verdensomseiling under havet» (1869). [«Hivernage dans les glaces», «Capitaine Hatteras», «Rayon Verte»]
I Vernes berømte roman bare antydes riktignok, at Nemo ser ut til å ville avslutte sin seilas og sitt liv ved å sette kurs rett inn i «Le Maelstrom». Men, de som kjenner ‘oppfølgeren’ – romanen «Den hemmelighetsfulle øya» – vet jo godt at kaptein Nemo faktisk overlevde, og først senere fant sin grav, på en avsidesliggende vulkanøy langt ute i Stillehavet.Uansett  – og her er vi fremme ved ovennevnte, ‘nye’ Nautilus-fortelling –
i boken om kaptein Nemo og Verdensomseilingen, hører vi i siste kapittel også om hvordan tre ufrivillige medreisende tyvlåner lettbåten fra Nautilus, og med den fossror innover mot fjæresteinene og redningen i Norge.

En meget talende illustrasjon viser her (vel å merke kun i komplette utgaver – utrolig nok ikke gjengitt i de fleste norske) hvordan Aronnax, Land og Conseil blir tatt hånd om av en norsk fiskerfamilie. På bildet ser vi hvordan de får i seg styrkende drikke, angivelig i et naust i vannkanten der det fra taket henger garn og fisk til tørk.

Etter dette er fortellingen over, og man forstår at de overlevende kort etter tar kystrutebåten sydover.

Men deretter;
hva med lettbåten fra Nautilus som angivelig var bygget i stål …
– hva ble det til med den?
Ble den liggende inne i dette båt-naustet ute i Lofoten?

Dette får vi svar på i en rykende fersk novelle skrevet av ubåtkaptein (!) Demetri Capetanopoulos. Hans novelle «Rust and Smoke», er med i den nyutgitte antologien Extraordinary Visions: Stories inspired by Jules Verne
.
[NorthAm. J.Verne Society _bokkjøp].
[Intervju med forfatteren – Nettsted, Precise Imagination]
.
«Rust og røyk»
Fortellingen formidles som to historier – fra ulike tidsperioder (nåtid og 1870) – som begge finner sted ytterst i Lofoten. Det Norge-relaterte fremstår meget troverdig, og later til å være blitt til etter grundig research, med korrekte, lokale stedsnavn og egennavn. Vi hører om Henningsvær, Moskenesøya, Moskstraumen, Helle, Bugåven Bay [Buvågen], Sørvågen og Reine – samt karene, Bjørn, Lars, Rune og ikke minst Erik. Kanskje er forfatteren inspirert av, og vil ha oss til å erindre en annen, kystnær fortelling i ‘JulesVerne-land’; om den skipbrudne ‘Erik’ i Nordfjord?
– det lille guttebarnet som fastsurret til en livbøye drev i land fra skipet «Cynthia» ?  (roman signert Jules Verne og  André Lauríe i 1885 – Les mer på JV.no)
Av hensyn til de som har lyst til å lese selv, vil det her foreløpig ikke bli røpet mye av handlingen. Vi nøyer oss med å gjengi hvordan forfatter selv redegjør. Dette fremkommer i et intervju som står å lese under, på engelsk.

Interview  with the author
The following, from interview on the Steven R. Southard website
Demetri Capetanopoulos: “Rust and Smoke.”
Written for the anthology Extraordinary Visions: Stories Inspired by Jules Verne.
In it, readers are taken to a setting of stark beauty in two different time periods. The author tells where the story takes place and why that region was chosen:

D.C.: In Twenty Thousand Leagues Under the Sea, the fate of the Nautilus is left unknown, but Jules Verne offers three possible things that could have survived the story and persist in our world today:
Captain Nemo’s coral cemetery in the eastern Indian Ocean, the subterranean refueling depot inside one of the Canary Islands, and the unusual iron dinghy that Professor Aronnax, Conceil, and Ned Land use to escape the Nautilus.
So, I wrote a very different style of story for each of those loose ends.

“Rust and Smoke” takes place in the Lofoten Islands that comprise the northwestern coast of Norway, but the reader is only gradually given the clues to figure this out, in part, to draw out the connection to the famous Maelstrom, which is located in these waters and the serves as the climax for Verne’s novel. I wanted to write a story in modern times that could provide a realistic connection to the events of Verne’s novel, hence the two story lines, set in differing time periods, that work their way toward their mutual resolution of one of the novel’s loose ends (while introducing a beguiling fourth loose end).
——–

Hopefully, we will get a translation into Norwegian, soon.
¤ Kanskje oversettelse til norsk ¤
.
Extract from story’s conclusion:
«There was nothing Lars enjoyed quite so much after a long day at sea than a smoke by a warm fire [from his] Tiedemann tin, containing his tobacco.»

[ill. from A.Laurie: «Axel Ebersen»]

..
PJMoe: Just like my own grandfather’s  red, 1 kilo tin box  😉