ENGLISH  [Norw. version further down]
Some long-established media houses have been given nicknames indicating ‘family’ relations. In Norway, you may hear people talking about ‘the aunt in Akersgata’ [the ‘Fleet Street’ of Oslo] in reference to the newspaper Aftenposten. In England, the BBC has been referred to as Aunt Beebs or Auntie B.
Jules Verne uses a similar nickname – as a partly hidden reference to the French newspaper «Le Temps» – in his novel Michel Strogoff, the Courier of the Czar (Paris, 1876). In this story, Jules Verne provide ‘comic relief’ from the main plot, in which an English and a French journalist report to their respective countries about the situation in Siberia. The Englishman worked for Daily Telegraph. The Frenchman, for his part, stated the recipient of the reports was his cousin in Paris.

My interpretation is, that probably the author wanted observant readers of the time, familiar with the French press, to be able to detect the link to the newspaper «Le Temps» – when his fictional character (reporter Alcide Jolivet) indicate he was communicating with «sa cousine Madeleine», and specified ‘her’ address at the telegraph station: 10, Faubourg-Montmartre (Paris).

As can be seen above the newspaper’s Masthead on the front page, this was the location of the newspaper’s editorial office in the French capital (until 1884).
.
«Le Temps», was the very newspaper where Around the World in 80 Days (150th anniversary this year) was first printed. At the same time, this was the first occation the author published through this important newspaper. The printed text of the novel, was located at the bottom of pages 1 and 2 – ready to be cut out by the readers. See frontpage [Source: gallica.bnf.fr / BnF]
The serial ran from 6 November to 22 December, 1872.  Jules Verne ensured that this final date of publication, coincided with the date in the fictional text when Phileas Fogg returned to London. In the story, he had then been travelling for 79 days, since 2 October, 1872.

79 days – through Siberia and around the world
But, in what way are all these details important to the novel, Michel Strogoff, Courier of the Czar?
What has Fogg’s travel dates to do with Strogoff’s Siberian journey?
[continuation]
While preparing the manuscript for the novel «Michel Strogoff», Verne was forced by the publisher to hide details that could indicate that the action of the novel was inspired by current events  (which it probably was) following developments in 1873, when the Russian Tsar invaded Khiva, making several neighboring countries vasall states. The plot is based on the hypothetic question: What if the population in these regions had risen, and organized a counter-attack before 1873 … perhaps in 1872?

The publisher demanded that the year was omitted from the text, and wanted to stress that the novel was not a historical document. It was feared the readers got the impression that the Tsar in reign was a ruthless imperialist.

In my afterword for the 2016 edition of the novel, I propose the hypothesis that Verne may have wanted that certain hints in the story could lead the readers to deduce for themselves that the action of the story took place in 1872. We find coinciding details regarding the journeys of both the Tsar’s courier Michel Strogoff, and the globetrotter Phileas Fogg, who made his journey that year.

Certain details in the novels have striking similartity. Both novels depict journeys lasting 79 days, with Fogg starting off from London 2 October and Strogoff finishing in Irkutsk on 2 October (#). Both novels emphasise reports in the English newspaper ‘Daily Telegraph’, and when the enigmatic address of ‘cousin Madeleine’ turns out to belong to ‘Le Temps’, these two novels also have the French newspaper in common.

The location of the newspaper in Paris – Cousin Madeleine’s hometown
So, the ‘cousine’ was ‘Le Temps’,  but why Madeleine?
We hear about ‘Ma cousine Madeleine’ in the first chapter of the story about the Tsar’s courier. Later in the novel, during ongoing turmoil in the country, with reduced telegraph services and queues lining up in front of the counter, the French reporter Alcide Jolivet tries to stall for time. Blocking the competitor from sending updated reports to his home editors, he calmly dictates the full address of his recipient (chapter XVII):
«Madeleine Jolivet,» 10, Faubourg-Montmartre (Paris).
«De Kolyvan,
government of Omsk, Siberia, August 6. «The fugitives escape from the
city. Russians beaten. Relentless pursuit of Tartar cavalry….»

The newspaper’s address  – 10 Faubourg-Montmartre – is located close to the intersection of Boulevard Montmarte and another of the major Paris boulevards – named B. Madeleine, where it starts – down at place Madeleine and the Madeleine church. Who knows, maybe we here have a possible indication of what inspired the author’s choice of name for the French reporter’s relative: «Ma cousine Madeleine».

 

# [p2/XIII] Ogareff, impersonating Strogoff: "I only reached Irkutsk on the 2d of October,after traveling seventy-nine days."

———————-
NORSK
———————-

Trauste, tradisjonstunge mediehus har blitt gitt familiære kallenavn – noen er velkjente, andre ikke. I Norge kan man på folkemunne høre snakk om ‘tanta i Akersgata’ i betydningen: avisen Aftenposten. I England har kringkastings-selskapet BBC lenge gått under navnet Aunt Beebs eller Auntie B.

Jules Verne benytter et tilsvarende kallenavn – som en halvskjult henvisning til den franske avisen «Le Temps» – i romanen Michel Strogoff, Tsarens kurer.(Paris1876)

I denne fortellngen la Jules Verne inn en humoristisk parallell-handling – ‘a comic relief’ – der en engelsk og en fransk journalist rapporterer hjem til sine respektive land om pågående uroligheter i Sibir. Engelskmannen jobbet for avisen «Daily Telegraph». Franskmannen på sin side oppga at mottager av nyhetsmeldingene var hans kusine i Paris. Et stykke ut i romanen oppgir han også ‘hennes’ Paris-adresse.
–
Tidligere redaktør Per Egil Hegge har uttalt i Aftenposten at kallenavnet «Tanta i Akersgata» oppsto i 1960-årene. [E. E. Hansen, Aftenposten 19.08.2014]
Han lanserte teorien om at inspirasjonen var hentet fra England hvor, som nevnt, den nasjonale allmennkringkaster BBC ble kalt «auntie».

Hvorvidt en lignende omtale av franske riksmedier har vært utbredt, vites ikke. Jeg tolker det uansett dithen at høyst sannsynlig var det forfatterens ønske at samtidens observante lesere som kjente fransk presse, skulle kunne oppdage koblingen til den tradisjonsrike avisen «Le Temps» når han lot sin fiksjonsfigur (reporter Alcide Jolivet) uttale at det var «Ma cousine Madeleine» han kommuniserte med, og presiserte på telegrafstasjonen at mottager holdt til på adressen: 10, Faubourg-Montmartre (Paris).

Som det vil fremgå av avisens tittelfelt øverst på forsiden, var dette redaksjonens gateadresse i den franske hovedstaden
(frem til 1884).
.

Dette var avisen der forfatterens berømte roman Jorden rundt på 80 dager (som har 150-års jubileum i år) første gang kunne leses. Samtidig var dette aller første gang forfatteren publiserte gjennom denne viktige avisen. Romanteksten som var plassert nederst på side 1 og 2 – klar for utklipping – ble trykket fra 6. november til 22. desember 1872. Denne avsluttende publiserings-datoen sørget Jules Verne for at også ble Phileas Foggs siste reisedag i fiksjonsteksten. Da hadde han i fortellingen vært underveis i 79 dager, siden 2. oktober 1872.

79 dager underveis – gjennom Sibir og jorden rundt
Er alle disse detaljene viktige? – for Tsarens kurér?
Hva har Foggs tidsbruk og reisedatoer å gjøre med Strogoffs Sibir-reise?
.
I etterordet til 2016-utgaven av Michel Strogoff, Tsarens kurer (Vidarforlaget) beskriver jeg hvordan Jules Verne ble nektet av forlaget å skrive i klartekst at romanen ble skrevet som en kommentar til krigshandlinger i 1873, da den russiske Tsaren gikk til angrep på Khiva og underla seg flere nabostater i Vest-Turkestan. Verne skisserer i romanen et tankeeksperiment: Hva om folkegrupper hadde reist seg og organisert en motoffensiv i tiden før 1873 … kanskje i 1872?  Forfatteren modellerte sin tsar-figur omkring den sittende regenten, men ble presset til å fjerne alle årstall og tidsangivelser som i lesernes øyne kunne få ham til å fremstå som en hensynsløs imperialist.

I etterordet fremsetter jeg teorien om hvorvidt Verne kanskje ønsket å legge inn visse hint i fortellingen som allikevel kunne få leseren til selv å utlede at årstallet for hendelsene var 1872 – ved å legge inne sammenfallende detaljer for reisene til både Tsar-kurer Michel Strogoff og for globetrotteren Phileas Fogg, som jo foretok sin reise dette året.

Dette bygger jeg på at det synes påfallende at begge romaner skildrer reiser av 79 dagers varighet, der Fogg starter 2. oktober og Strogoff avslutter 2. oktober. Begge vektlegger oppslag i den engelske avisen ‘Daily Telegraph’, og når da adressen til ‘kusine Madeleine’ viser seg å tilhøre avisen ‘Le Temps’, har fortellingene også den franske avisen til felles.

Det har vært ukjent for de aller fleste Verne-lesere, at «Ma cousine Madeleine» som adressat for nyhetstelegrammene fra den franske reporteren i ‘Tsarens kurer’ i virkeligheten var kode for avisen «Le Temps». Observasjonen vil kreve kjennskap til enten enten fransk avis-sjargong (tilsv. aunt Beebs) eller at man som undertegnede går til 1800tallets avisarkiver og ser nærmere på den konkrete, trykte publikasjonen fra 1872, der tittelfeltet med avislogoen oppgir redaksjonens adresse – som de vel å merke flyttet fra i 1884.

Vi hører om ‘Ma cousine Madeleine’ allerede i første kapittel av romanen om Tsarens kurer. Senere i fortellingen, når det blir begrensede telegraf-tjenester og kø foran skranken under de pågående urolighetene i landet, sørger den franske reporteren Alcide Jolivet for å drøye ut tiden og dermed  blokkere for at konkurrenten får slippe til med utsending av oppdaterte nyhetsmeldinger til sin hjemme-redaksjon. Han tar seg god tid og dikterer rolig den fulle adresse for mottageren av sine nyhetstelegram (kap. XVII):
«Madeleine Jolivet, «10, Faubourg-Montmartre (Paris).
«De Kolyvan,
gouvernement d’Omsk, Sibérie, 6 août. «Les fuyards s’échappent de la
ville. Russes battus. Poursuite acharnée de la cavalerie tartare….»

Avisredaksjonens adresse  [10 Faubourg-Montmartre] befinner seg like ved krysningspunktet mellom Boulevard Montmarte og en annen av de store Paris-boulevardene – og som starter på place Madeleine (v/Madeleine kirken).
Her har vi altså en mulig indikasjon på hva som inspirerte forfatterens navnevalg for den franske reporterens slektning: «Ma cousine Madeleine».

[PS
Det var for øvrig  fra det samme området i Paris, at reporter Jolivet erindrer bemerkelsesverdige danserinner, litt senere i teksten, i del 2, kap 5]