Når dette skrives, i november 2022, er det eksakt 150 år siden Jules Verne sendte sin fiksjonsfigur Phileas Fogg ut på det som den gang var en rekordrask ferd jorden rundt. I fortellingen var reisen lagt til året 1872, samme år som fortellingen første gang kom på trykk, som føljetong i den franske avisen «Le Temps».
Phileas Fogg og hans tjener Jean Passepartout forlot London den 2. oktober, etter å ha inngått et veddemål om å gjennomføre reisen på mindre enn 80 dager. På tross av en rekke forviklinger underveis greide de å være tilbake der de startet allerede etter 79 døgn. Ved førstegangs publisering sørget forfatteren for å la datoen for Foggs tilbakekomst sammenfalle med den dagen da siste del av føljetongen sto å lese i avisen – den 22. desember 1872.
I bokversjon kom romanen ut på P.J. Hetzels forlag i Paris måneden etter, i januar 1873. Jules Verne som fra tidligere hadde erfaring fra musikkteater laget allerede i 1874 en sceneversjon av fortellingen. Denne ble tidlig vist på norske teaterscener [note], lenge før romanteksten ble oversatt og gjort tilgjengelig i Norge. Første gang et norsk publikum kunne lese fortellingen var i 1882, og da lik den franske førstegangspubliseringen som magasinføljetong, i «Folkebladet som ble utgitt av Alb. Cammermeyers forlag.
Syv år senere ønsket den amerikanske journalisten Nellie Bly å sette Vernes reiseopplegg ut i livet, og å utfordre reise-‘rekorden’ til Fogg. Denne meget selvstendige, kvinnelige reporteren – allerede kjent som undersøkende journalist – gjennomførte den til da raskeste reisen kloden rundt, på kun 72 dager. Underveis i 1889 korresponderte hun med sin avis «New York World» og hun tok seg også tid til et besøk hjemme hos Jules Verne i Amiens.
Vernes fortelling har hatt aktualitet helt opp til i dag. Sist vinter (2021) gikk en storslått adaptasjon basert på Vernes bok på TV-skjermene, med David Tennant i hovedrollen – kjent fra «Dr. Who» og «Harry Potter». Gjennom 8 episoder, samprodusert av britisk, fransk, tysk og italiensk TV, gjenfortelles Vernes reisefortelling i en nokså fri versjon. Her reddes ikke den indiske prinsesse Aouda fra rituell bålbrenning, hun blir tvert i mot Foggs redning i stedet. Og politidetektiv Fix er ikke antagonisten som hele tiden jakter på og tidvis forsinker det han tror er bankraneren Phileas Fogg. Nei, i stedet er en annen fiksjonsfigur av samme navn blitt med i reisefølget. Vernes hovedpersoner, Passepartout og Fogg, har motvillig gått med på å ta med seg en annen reisefelle, en frigjort og insisterende kvinnelig journalist som må sies å ha flere likhetstrekk med nevnte Nellie Bly.
Også en annen reporter har satt spor etter seg langs Fogg og Vernes fotefar jorden rundt. Den danske avisen Politiken ønsket i 1928, som en 100års markering av fødselsdagen til Jules Verne å demonstrere hvor raskt en reise kloden rundt kunne gjøres i moderne tid, uten fly. 15 åringen Palle Huld, senere journalist og skuespiller, ble valgt ut og greide turen jorden rundt – og da i motsatt himmelretning – på 44 dager. Også han rapporterte underveis hjem til avisen med tekst og bilder. I etterkant ble det bokutgivelse. Vernes barnebarn, statsadvokat Jean Jules Verne skrev etterordet til boken, som også inneholdt fotografier av Palle Huld under fjerntliggende himmelstrøk, iført et karakteristisk antrekk bestående av eplenikkers, sixpence og frakk.
Det har vært hevdet (ikke minst av Palle Huld selv) at den unge reporteren, og da høyst sannsynlig bildene i boken, var med på å inspirere tegneserieskaperen Hergé under utformingen av hans seriehelt Tintin. Tenåringsreporteren Tintin så dagens lys i 1829 – året etter at boken om Palle Hulds jorden rundt -reise kom i salg i flere land.
Og hva så? ……
Jo, fordi forbindelsen mellom den fransktalende reporter Tintin og Jules Verne, ender ikke her.
Den belgiske tegneserieskaperen (George Remi, 1907–1983) var riktignok selv ikke så villig til å erkjenne forbindelsen – det påfallende ved at temavalg for flere av de kjente Tintin-fortellingene sammenfaller med noen av Vernes mest sentrale verk. Og da ikke minst slik dette kommer til utrykk visuelt, gjennom de gjennomillustrerte utgivelsene til Jules Verne. En rekke ikonske bilder i Tintin-heftene, som for mange lesere har ledet tankene til Verne-bøker og illustrasjonene der, viser eksempelvis en månerakett, en ubåt eller en hai på havbunnen, en mystisk øy eller en høytflyvende gribb i Andesfjellene, med en av hovedpersonene hengende i klørne. [note 2]
.
[mer kommer]
———————————————————————————
[Note, om teateroppsetninger av «80 Dage omkring Jorden»:
Minst 105 forestillinger i 1876 og 1877 – i hovedstaden på både ‘Klingenberg Theater’ i Vika, ‘Eldorado’ i Torggaten 9 og ‘Nordre Samfund’, i Holsts gate
– samt på teatrene i Bergen og Trondheim.
SE avisklipp, mm. her:
https://julesgverne.wordpress.com/adaptasjoner/teaterforestillinger/
https://moesbok.com/fabelprosa-jules-verne/teaterforestillinger-i-norge-pa-1800-tallet-basert-pa-verne-fortellinger/]
[note 2: omtalt av, blant andre forfatterne Tomasi og Deligne i boken «Tintin chez Jules Verne»]
—————
–
2. Moes bok 