Walt Disney (1901-1966) var helt klart preget av Vernes visjoner og ekstraordinære reisefortellinger. Så sikker var han på at Vernes «En verdensomseiling under havet» ville egne seg som kinofilm, at han satte byggingen av Disneyland (åpnet 1955) i fare, da han i 1954 investerte store deler av sine midler på sin første filmsatsing utenfor tegnefilm-mediet – som han til da nok ikke syntes ble tatt seriøst nok av Hollywood.
[se trailer  – Disney/Verne: «20.000 Leagues under the Sea»]

…

Politimester Fiks og politidetektiv Fix (idée fixe’)
De kreative tegneserieskaperne til Disney realiserte senere hefter om innbyggerne i velkjente ‘Andeby’ (Duckburg), med klare intertekstuelle forbindelser til også andre berømte Jules Verne-fortellinger. Titlene på flere av hans verk er blitt allemannseie og er kanskje mer berømte enn forfatternavnet. Det er ikke usannsynlig at unge lesere er fullstendig ukjent med opphavet. Noen av heftene har kommet i norsk versjon, og vises under.

Skandinaviske serie-oversettere har i forlengelsen av dette (men sannsynligvis uavhengig av Disney-konsernet) spunnet videre på lesernes mulige assosiasjoner til Vernes udødelige persongalleri, ved å døpe Andebys politimester for ‘Fiks’ i Norge, og for ‘Striks’ i Danmark.
Mange (spesielt voksne lesere?) vil humre over assosiasjonene som vekkes gjennom navnevalget. Har man lest Vernes «Jorden rundt på 80 dager», vet man at antagonisten som under jordarundt -kappløpet, hele tiden forsøkte å stanse Phileas Fogg, var nettopp: politidetektiv Fix.
[Han som hadde ‘Un idée fixe’  – en fiks ide om at Fogg egentlig var bankrøver]
[For ordens skyld: Fiks/Striks heter i Disney’s ‘Duckburg’: Chief O’Hara]

Oppdagelse – Jules Verne på Folketheatret i 1884
«Publikums Nysgjerrighed synes at have været stor; Parketterne var allerede udsolgte igaar Formiddag til forhøyet og dels til dobbel pris» – skrev Aftenposten dagen etter premieren, fredag 26. september 1884

I 1896 kom Jules Verne for første gang på trykk i norsk språkdrakt – i betydningen: ikke på ‘dansk-norsk’ – som var gjeldende i unionsårene. Landsmål-oversettelsen av boken Michel Strogoff, som Martha og Rasmus Steinsvik laget for målbladet «Den 17. Mai» ble trykket som ‘utklipsforteljing’ fra januar og videre, i 1896. Kort etter magasinversjonen kom den samme oversettelsen i bokform: «Zarens kurér. Reiseeventyr fraa Moskov til Irkutsk». Etter en rekke forkortede utgaver av romanen utover på 1900-tallet, kom verket for første gang i komplett form på norsk – med alle illustrasjoner fra originalutgaven – så sent som i 2016.

[Se alle norske utgivelser, som visuell tidslinje-oversikt]

Teateroppsetninger av Vernes fortellinger kom på skandinaviske scener fra 1876. Noen steder var det forfatterens egen adaptasjon som ble oppført. Spesielt kjent hos oss, er «80 Dage rundt  Jorden», på Klingenberg Theater i Christiania (40 forestillinger sommeren 1876 – deretter på andre scener. Den ble også oppført utenfor hovedstaden. [eks. Bergen, sept. 1877]

Takket være den senere tids digitaliseringsarbeid på flere fronter er nå stadig mer av norske, trykte medier fra denne perioden gjort tilgjengelig for forskning. Det går frem av hovedstads-avisene at Folketheatret hadde premiere på scene-versjonen av fortellingen om Tsarens budbringer og hans farefulle ferd gjennom Russland –  allerede i september 1884. Med andre ord 12 år før den trykte versjonen på norsk. Originalmanuset til teaterforestillingen bestående av 10 ‘tablåer’, var skrevet av forfatteren selv i samarbeid med Adolphe d’Ennery – og kan leses her

Anmeldelse i Aftenposten:

Anmeldelse (første del) av forestilling 26. september 1884

Etter forestillingene i hovedstaden kom «Keiserens kurer» også på teatre i andre byer.
Les om flere Verne-forestillinger og hele anmeldelsen TRANSKRIBERT på underside

J. Vernes fortelling om Michel Strogoff, Tsarens kurer
En egen artikkel om romanens tilblivelse og utgivelse  kan leses på jules-verne.no
– bl.a. om at Verne ble forsøkt kneblet i sitt forsøk på å gjøre kjent at russiske Tsar Alexander II hadde skremmende, imperialistiske planer om et Russisk storrike. (!)

Da bøkene til Jules Verne første gang kom ut (i Norge fra 1870-årene og utover), var norsk bokbransje i endring. Svært mange antikvariske bøker fra denne perioden er privatbind, dvs. kunden hadde kjøpt verket som hefte og kontaktet selv en lokal bokbinder. Utover på 1800-tallet utga forlagene etterhvert såkalte forlagsbind i tillegg til hefte-salg. Dette er gjerne innbindinger i kartong, med dekorert forside (kartonnasje) – mønstret eller med illustrasjon. Ofte var det samme bilde på forsiden av forlagsbindet som i versjonen som ble solgt samtidig i hefteversjon.

Fra 1879 til 1883, da bok- og teater-suksessene til Jules Verne fremdeles var temmelig ny i Norge, utga Kristiania-forlaget P.T.Malling et større geografisk verk signert Jules Verne. Forlagsinnbindingen av dette verket – «Jordens Opdagelseshistorie» på 3 bind – var meget påkostet, og fremstår i nordisk sammenheng som den kanskje vakreste jules Verne -utgivelsen fra forfatterens samtid, på et skandinavisk språk. [se egen presentasjon på jules-verne.no].

De store Reisers og de store Reisendes Historie, eller Jordens Opdagelseshistorie fra de ældste Tider til Udgangen af det 17de Aarhundrede.
(Découverte de la Terre. Histoire générale des grands voyages et des grands voyageurs – 1878/80)
P. T. Mallings Boghandels Forlag, Kristiania.
Oversat af B. Geelmuyden. Autoriseret udgave for Norge og Danmark. 501 s.
–
Etter at førsteutgaven var kommet i salg ble publikum også tilbudt verket i 45 hefter som man kunne abonnere på for 25 øre stykket. Skandinavisk Jules Verne -selskap (muligens heller ikke nasjonalbiblioteket?) har frem til dags dato ikke kjent til bevarte hefter.
Her vises nyoppdagede eksemplar, med subskripsjons-innbydelse og ikke minst Cammermeyers boghandels ‘magebelte’ klargjort for forsendelse til ‘bogbinder Green’ i Akersgaden, i Kristiania.

En komplett, visuell oversikt over første-gangs oversettelse av Jules Verne fra norske forlag er nå underveis som interaktiv tidslinje.
Her vises forsiden av samtlige forlagsbind evt. utgivelsens tittelblad kronologisk, iflg. utgivelsesår i Norge. De foreligger et 90-talls ulike JV-oversettelser fra norske forlag, men flere av de samme titlene har vært oversatt på nytt gjentatte ganger, slik at antallet unike boktitler /utgivelser ikke er mer en 25+.
Foreliggende visuelle tidslinje speiler den norske språksituasjonen fra 1873 og til nå. Norske forlag publiserte i denne perioden bøker på dansk-norsk, landsmål, bokmål og nynorsk.
Les mer

Den bokhistoriske tidslinjen kan ses også her