Det som sannsynligvis var den aller første bemannede luftseilas over norsk jord, fant sted allerede 25. juli 1852 – ikke i 1870
Ikke bare nasjonalbiblioteket [podcast sept. 2020 – se under] har de siste måneder blåst liv i den 150 år gamle beretningen om den franske gassballongen «La Ville d’Orleans» – som kom ut av kurs på vei ut fra det beleirede Paris, 24. november 1870 – og som etter mange timers reise nordover krasjlandet i Norge.  Også NRKprogrammet ‘Ekko’ formidlet beretningen på fengslende vis, med mange interessante innspill, gjennom to sendinger 29. og 30. oktober 2020 [L]
I november 2020 kan altså denne landingen feire 150års jubileum.

Farkostens luftseilas inn over sør-Norge og Telemark har i mange sammenhenger blitt omtalt som ‘den første luftferd over Norge’ – en betegnelse som stammer fra tittelen på en utgivelse fra 1968, forfattet av historiker Einar Østvedt (1903-1980) fra Skien.

Selve karakteristikken, dette å være ‘den første’, og som har blitt gjentatt til dato, har imidlertid vist seg å være en noe forhastet konklusjon – selv om lengden på ballongreisen var høyst oppsiktsvekkende, også i internasjonal målestokk, og all grunn til å jubileumsmarkere. Men at denne luftferden ikke var den aller første over norsk jord, forstår vi av Aasmund Olavsson Vinjes tidlige, essayistiske avistekster fra 1852, noe jeg kommer tilbake til.
.

Begivenhetene 18 år senere, omkring ballongferden til ‘La Ville d’Orleans’ som endte på Lifjell i Telemark, ble skildret året etter landingen, i Aftenposten onsdag 27. og lørdag 30. desember 1871. Teksten var oversatt fra den franske avisen Journal de Toulouse, skrevet av redaktør Émil Cartailhac på grunnlag av ballongskipper Paul Roliers muntlige beretning.

«Men saasom Vinden, der den hele Dag havde været foranderlig, syntes at have fæstnet sig i sydlig Retning med nogen Afbøjning mot Vest, var det, saafremt der ikke indtraadte nogen Forandring, muligt at forsøge Opstigningen, idet man maatte forudsette, at Ballonen vilde tage nordøstlig Retning. Uagtet faren ved en saadan Fart, var Ingeniør Paul Rollier, en af de første Grundlæggere af denne Skole af Aeronauter, som skulde yde Frankrig saa umaadelig store Tjenester, strax villig til at forsøge denne Reise, idet han antog, at han vilde falde ned i Belgien»

Detaljer omkring dette ble presentert i et fagforedrag [v/ PJ.Moe] på jubileumskonferansen for A.O.Vinjes forfatterskap [USN-Bø,Telemark] i november 2018.
       I aviser fra samtiden fremgår nemlig at flere bemannede ballongferder allerede hadde funnet sted et par tiår før 1870, og er altså skildret av blant andre Telemarkingen Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) i et par korrespondentbrev for Drammens tidende i juli og august 1852.

Det Vinje refererer til her, er annonser et par ganger i avisen Christiania-Posten, der aeronaut Julius W. Moyel (1825-1898) reklamerer for ballongoppvisninger med sin gassballong «Samson», ført av ballongskipper Johs. Ignatz Lassé. Ballongen hadde Moyel kjøpt av dødsboet etter  ballongskipperens venn, Joseph Tardini (1817-1851),  som hadde forulykket med samme ballong i Øresund utenfor København i september året før.

Illustreret Nyhedsblad 1852
Ballongoppstigninger ut fra hovedstaden dette året er også veldokumentert gjennom flere andre avisreferater dengang, blant annet i Illustreret Nyhedsblad, der ballongskipper Joh. Ignaz Lassé selv forteller fra sine ‘luftreiser’ fra Fredriksborg [på Bygdø] til Sandvigen og til Maridalen
25. juli og 1. august 1852. Han beskriver grundig de praktiske forberedelsene, bl.a. produksjon av hydrogengassen til fylling av ballongen: «[…] Fyldningen med Vandstofgas. Dertil udfordres først og fremst fortrinligt, reent og ikke haardt Vand, godt porøst Jern og Vitriololje eller Svovelsyre, der holder bestemte Grader.»

I avisartikkelen forteller ballongskipper Ignaz Lassé utførlig om avgang fra Bygdø og om landing ved Dønski i Bærum:
«Min Luftreise fra Frederiksborg den 25de Juli [1852]
Paa denne Dag ophængte jeg min Ballon til Fyldning […] paa Grund af det ugunstige Veir den foregaaende Søndag var [jeg] bleven forhindret fra at foretage min første Luftreise. […]
Temmelig udmattet ved Fyldningsforanstaltningerne knyttede jeg Kl. 6 1/2 min Gondol fast til Nettet, prøvede Apparatets Bærekraft, sagde det forfamlede, forbausede Publikum Farvel, sprang munter og glad i min lille Baad og foer til Himmels, lystigt svingende min Hat. […]
Min Ballon førte meg først i sydvestlig Retning, men efterat jeg havde kastet endeel Ballast, kom jeg ind i en anden Luftstrømning; under meg laa atter Frederiksborg, men jeg var allerede i en sa betydelig høide, at jeg ikke kunde skjelne Menneskerne. […] Nu begynte jeg å se meg om etter en Ankerplads, hvilken jeg snaart opdagede, og med uhyre hurtighed ilede jeg til Jorden. […]  Stedet hvor jeg havde kastet Anker, laa i Nærheden av Gaarden Dynski, en Fjerdingsvei i Vest for Sandvigen, omtrent 2 Mile fra Frederiksborg.«
….
Den 1. august samme år, forteller ballongskipper Ignaz Lassé, at flere tusen mennesker møtte opp på Bygdø for å se ballongen «Samson» seile avsted – denne gangen i retning Maridalen – og hvordan han ble utsatt for grov kjeft fra en gårdbruker da han kastet anker og landet på et jorde:

«[…] og efterat have passeret Christiania og Akerselven med alle sine Bøininger, steg jeg efter en halv times Fart i en Høide af 7-8000 Fod ned i Maridalen og kastede Anker i en Furu. Jeg mærkede imidlertid, at jeg vilde kunne komme til at gjøre Eieren Skade, hvis jeg strax steg ned, thi jeg befandt mig her lige over en Kornager. Heldigviis kom end Mand springende til;  paa min Anmodning kastede han Ankeret løs, en Anden tog min Kugle og saaledes trak de brave Folk mig hen til det andet Sted, hvis jeg ikke feiler, en afslaaet Græsmark, hvor jeg under Tilstrømmen af Mennesker tømte og indpakkede min Ballon.

  Jeg kan dog ikke undlade at bemærke, at jeg ogsaa der paa den nøgne Mark blev ubehageligt berørt, idet sandsynligviis Gaardsfuldmægtigen i haarde Udtryk bød mig snarest muligt at skrubbe af med mine Pakkenelliker […]»
[HELE resten av avisteksten til Johannes Ignaz Lassé, kan leses her]
[Les mer om «Samson» og ballongpionerer i Norden på Wikipedia]

——————-
[Foredrag om dette temaet (fra Vinje -konferansen 2018) vil etterhvert komme i digitalversjon her på 2.Moesbok].

Dramatiske ballongreiser i fakta og fiksjon – Rolier og Verne
Forhastet er også den konklusjonen som flere har trukket (selv om sammenfallene er mange) – at den franske forfatteren Jules Verne med sikkerhet hadde latt seg inspirere av akkurat denne ballongreisen fra Paris til Telemark, da han tre år etter skrev innledningskapitlet for romanen «Den hemmelighetsfulle øya», der havaristene etter å kommet seg forbi fiendens linjer i ballong, og med nød å neppe unngår å havne i havet, krasjlander på en øde øy. Det er nemlig slik at tilfellet «La Ville d’Orleans» var bare én av flere titalls dramatiske ballongreiser ut fra det beleirede Paris omkring 1870, og som havnet i eller tett på havet. Flere franske aviser skrev om disse ballonghavariene. Mer om dette i etterordet til boken Den hemmelighetsfulle øya, utgitt i Vidarforlagets Jules Verne-serie i 2018.
[Noe gjengis i utdrag på underside – Fortsett lesing  ]