Om reisefantasier og norsk bokhistorie ved forrige århundreskifte
Hva har Knut Hamsun (1859-1952), Jules Verne (1828-1905) og Henry Rider Haggard (1856-1925) med hverandre å gjøre? Sannsynligvis temmelig lite.
Men det kan se ut som om deres forleggere hadde sammenfallende idéer om hva tekstene fra disse forfatterne representerte hos leserne.
Titlene som ble valgt for utgivelser i Norge omkring forrige århundreskifte hadde nemlig klare fellestrekk, og spilte på det eventyrlige ved eksotiske reiseopplevelser.

.
Lenge har jeg grublet på hva som fikk Knut Hamsun til å gi sin reiseberetning fra Kaukasus, tittelen:
I Æventyrland. Opplevet og drømt i Kaukasien
– da den kom ut i 1903 – fire år etter hans stipendiereise til Georgia/Kaukasia i 1899.
[kan leses her] [alt. 2]
.

Nesten samtidig (1902) kom også Rider Haggards siste fortelling om eventyreren Alan Quatermain, allerede kjent fra Kong Salomos miner.
Boken fikk en nærmest identisk tittel – Et Eventyrland i norsk oversettelse. Men denne gangen gjaldt betegnelsen opplevelser i Afrika, ikke Eurasia. Boken var en utgivelse i serien ‘Børnenes bogsamling’, med kortutgaver fra verdenslitteraturen. Blant de aller første i serien som hadde startet fire år i forveien, var også to av Jules Vernes romaner.

Jules Verne oversatt til norsk, til riksmål eller landsmål var på dette tidspunktet noe helt nytt for lesere i Norge, som lenge hadde vært vant til at mye av det som var tilgjengelig av litteratur kom fra København, slik som Hamsuns
I Æventyrland (Gyldendalske boghandels forlag).

I 1894 trykket utgiveren Ludv. B. Aas’ forlag en riksmålsversjon av Vernes En verdensomseiling under havet
– introdusert som første utgivelse i en (planlagt) rekke kalt: «Eventyrlige reiser».

To år etter kom en oversettelse til landsmål av Vernes roman «Michel Strogoff» som føljetong i målbladet «Den 17. mai», og samme år i bokversjon. Tittelen som ble valgt for denne fantasireise-fortellingen gjennom Russland og Sibir, vektla også det eventyrlige:
Zarens kurér. Reiseeventyr fraa Moskov til Irkutsk. (1896)

Hamsun kan meget vel i 1896 ha lest den fengslende beretningen om den unge offiseren Michel og hans tilkommende, Nadia – som starter sin begivenhetsrike ferd østover med en togreise ut fra Moskva.
Hvorvidt beretningen – dersom den var kjent – medvirket til valg av reisemål eller til ideer for skrivingen, vites ikke.

Faktum er uansett at tre år etter, i 1899, satt Hamsun selv på toget ut fra Moskva, etter å ha startet sin reise i St. Petersburg.

Det kan legges til at lenge før den norske bokutgaven (1896) kom på trykk, gjorde Vernes Russland-fortelling stor suksess som teaterstykke i flere norske byer fra høsten 1884 (mao. året da Hamsun grunnet sykdom returnerte til Norge fra sitt USA-opphold).
Avisene fra september -84 indikerer billettpris-økning etter utsolgte hus og forestillingens eksotiserende tablåer, med dans, kor, opptog og slagscener]
[Mer om Vernes russland-fortelling på teater i 1884]

Svært mye er skrevet om det sjangermessig grenseoverskridende ved Hamsuns I Æventyrland, Opplevet og drømt i Kaukasien. Omfanget av hva som ser ut til å være (drømte) fiksjonselementer gjør fortellingen til langt mer enn en reiseberetning. Hamsuns interesse for russiske forfatterskap og hva som sannsynligvis ga inspirasjon for å reise østover etter oppholdet i Finland, er også kommentert innen litteraturforskningen.
.
Jeg skal ikke gå inn på noe av dette, men som leser kan jeg ikke fri meg fra å reflektere over hva i teksten som kan være observasjoner på reisen og hva som nok er drømmevisjoner. Meget spennende er det også å reflektere over hva mer som kan ha inspirert forfatterens ulike valg: av reisemål, av boktittel og av fiksjonselementer.

Og selvfølgelig er det umulig for en kjenner av franskmannen Jules Vernes Eurasia-fortellinger, å unngå at tankene ledes hen på det romantiske møtet mellom Nadia og Tsar-kurer Michel, blant handelsmenn på toget ut fra Moskva. Medreisende kunne se at de to som til å begynne med fremstår ukjente for hverandre, senere velger å tiltale hverandre som søsken. Leserne forstår at dette kun var ment villedende, og at de senere utvikler et kjæresteforhold.

Hamsun forteller i boken Et Æventyrland. Opplevet og drømt i Kaukasien, at han på toget møter et ungt, fransktalende forelsket par – omgitt av handelsmenn (Hamsun,1903: k.III, 27 og 39). Det er fristende å minne om formuleringen ‘drømt’ fra verket/forfatterens undertittel. For, lignende beskrivelser finnes i Vernes fantasireise-roman, Zarens kurér. Reiseeventyr fraa Moskov til Irkutsk (1896) .
[Fortsett lesing / Continue reading]