– om Vernes tredje romantekst, som har klar kobling til Norden,
men som ikke ble fullgodt gjengitt på norsk før etter 100 år.

I etterordet til 2018 -utgaven av En reise til jordas indre kommenterte jeg tidligere norske utgaver av verket i et bokhistorisk perspektiv. Trass i at akkurat denne Verne -fortellingen skulle bli den første fra forfatteren, utgitt på et Christiania-forlag – sannsynligvis fordi den har så mange koblinger til det Norrøne, de norske kongesagaene, til Island og til København – så viser det seg at sentrale partier ble utelatt  ved første gangs publisering for hele det dansk-norsk markedet i 1873. Det påfallende er imidlertid at også i en språklig oppdatert bokmålsutgave, trykket så sent som i 1934, videreføres de samme manglene.

Innhold som ikke kom med var innholdsmessig helt sentrale tekstelementer som forfatteren valgte å legge til handlingen, allerede i 1867. Dette var beskrivelser som fortalte at ekspedisjonen inne i jordens indre, ikke bare møtte planter og dyr fra forhistorisk tid, men også fortidsmennesker som gikk på to ben.

Høyst sannsynlig skyldtes tekst-tilleggene, oppsiktsvekkende, vitenskapelige funn og erkjennelser – deriblant Darwins banebrytende evolusjonsteori, som ble publisert akkurat på denne tiden.
[‘Om Artenes opprinnelse’. På fransk i 1863. Orig .tittel (London 1859): On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life ]

Tanken om at mennesker og dyr skulle ha samme opphav kastet om på mye tankegods, og utfordret ikke bare religiøse læresetninger. Når det ble påstått at mennesket ‘avstammet fra apene’ spurte mange seg om ikke naturen kanskje gjemte vesener som representerte et mellomstadium i utviklingshistorien – et til nå ukjent mellomledd, ‘a missing link’.

Jules Verne tok selv opp temaet i romanen Le village aérien fra 1901 – som ble trykket i både København og Christiania kort etter. Under tittelen «Byen i Luften» ble den utgitt av Allers familie-Journal og kom både som hefte og innbundet i serien «Familiebibliotheket I ledige timer» «(1902). Denne fortellingen handler om en ekspedisjon i Afrikas jungel,  som treffer på et vesen som later til å være halvt menneske – halvt ape.
[les hel artikkel om Verne og fortellingen i Allers Familie-Journal 1901]

«Baade Max og John var allerede ved det første Skrig løbne til. De saa Arabergutten
nærme sig det Sted, hvor det mystiske Væsen kjæmpede med Døden, de saa ham komme op med det i sine Arme og skyndte sig at hjælpe ham op – «Hvad er Det du har sat dit Liv i Vove for, hvad er det, Du har fisket op?» – «Det være et lidet Barn, Herre, et lidet Barn, det være lige ved at drukne!» – «Et Barn? Det er jo en liden Abeunge,» sagde John. – «Nei, Herre John, et Barn være det, et Menneske-barn», og han trykkede den sælsomme lille Mellomting af Dyr og Menneske ind til sig for at varme det.»

Amputert utgave av fortellingen om en reise inn i kloden
Når det gjelder fortellingen En reise til jorden centrum gikk Vernes påplusninger til romanteksten (i 1867) lenge under radaren for norske forleggere. Først hundre år etter, i Bokklubbens Verne-serie fra 1967 kunne man lese på norsk om hvordan professor Lidenbrock observerer et levende menneske fra urtiden inne i jordkloden.

Allikevel lot leserne seg begeistre over romanen. Allers Familie-Journal har i 1916 en egen artikkel som gjenforteller en kortversjon av Vernes beretning tillagt en spennende labyrintoppgave der de yngre leserne kan forsøke å finne veien til klodens indre med blyant.
Der ligger også en rune-inskripsjon hentet fra bokutgaven med navnet til han som først fant veien inn via et krater på Island: Arne Saknussem.
[Les full tekst i artikkel]