Jorden rundt på 80 dager nyoversatt og publisert fra 22. juli 1897
– trykket «i kjelleren» (dvs: nederst på arket) på avissider

Mange Verne-titler er velkjente, men bibliografier i leksika og oppslagsverk kan allikevel være mangelfulle, når det gjelder utgivelsdata for føljetonger. Ikke underlig, tekster mellom to permer har gjerne fått mest oppmerksomhet. Men i en tid da mange ikke tok seg råd til å kjøpe bøker ble verdenslitteratur gjort tilgjengelig som avis- eller magasinføljetong, slik at leserne kunne klippe ut, samle, og kanskje binde inn privat.

Når nå romanen Le Tour du monde en quatre-vingts jours (1872/73) jubilerer er det kanskje på tide å rydde litt i bibliografier. Det er altså ikke slik (som det ofte oppgis) at første gang Vernes mest kjente fortelling ble trykket i Norge, var i 1899, og da som barnebok …..

Tidligere har disse nettsidene presentert den aller første versjonen av verket fra en norsk forlegger (Cammermeyer 1882), som var en fornorsket versjon av en dansk oversettelse, begge trykket med gotisk skrift.

[SE bibliografi over alle Verne-romaner utgitt i Norge].

15 år senere, i 1897 trykket Kristiania-avisen «Avisen» en 262-siders oversettelse som gikk som føljetong fra 22 juli og kom en gang i uken. Det ble også produsert særtrykk som ble solgt i hefteform.

Oversetter var redaktør D.Vindheim, som til daglig var ansvarlig for tilleggsbladet til «Avisen»; som het «Illustreret Maanedsblad»
Om teksten var oversatt fra fransk vites ikke, foreløpig.
[Se avistekst Fredrikstad blad 2. mai 1900, med bokomtale av samme oversettelse,
som da utkom i bokform i serien Skandinavisk Bibliothek, (1900]

Innholdsmessige detaljer om 1897 -utgaven (oversettelsen)
Romanen hadde lenge vært tilgjengelig for norske lesere, gjennom en bokutgave fra Schous forlag i København i 1873. Denne utgaven inneholder flere unøyaktigheter (feil). Flere steder avviker den fra den franske originalen, ikke minst når det gjelder tall og klokkeslett. Noen av disse særegenhetene gjenfinner vi også i Cammermeyers føljetong i «Folkebladet» i 1882,
og 15 år senere også i avisen «Avisen» (1897), men altså med fornorsket språk.

Det skal understrekes at trass visse innholdsmessige avvik fra den franske originalen  – som i begge tilfeller sammenfaller med den danske Schou-utgaven (1873) – så fremstår disse to første tekstversjonene som to unike norsk-språklige utgaver.
Førstesidene kan sammenlignes her: «Folkebladet» 1882  –   «Avisen» 1897

Endringer
¤ Vi hører tidlig i fortellingen at tjeneren Forester  (som hadde jobben før Passepartout)  ble oppsagt fordi barbervannet var et par grader kaldere enn avtalt. Jules Verne skrev at det holdt 84 grader Fahrenheit, men skulle ha vært på 86 grader.
Hos Schou står det: hhv. 80 vs 90. Den samme unøyaktigheten videreføres både i Cammermeyers oversettelse (1882) og i «Avisen» (1897).
¤
I Vernes fortelling går Fogg 575/576 skritt mellom hjemmet og klubben:
«cinq cent soixante-quinze» (Verne 1872).
I Schou (DK) -utgaven fra 1873, går han derimot ”tre Hundrede og fem og halvfjerdsindstyve” – mao. langt færre skritt.
Helt tilsvarende, både hos Cammermeyer (N 1882), og hos «Avisen» (N 1897), går Fogg også ”tre hundrede og fem og sytti”
– men opplysningen er altså noe omformulert i begge de norske tekstutgavene, ift. originalen. Vi ser at de to versjonene har ‘arvet’ det gale antall skritt fra Schou-utgaven, men at tekstene er fornorsket når det gjelder tellemåten (både i 1882 og i 1897).

Klokkeslett for Foggs hjemkomst 
– et avvik fra Vernes originaltekst:
Når reisefølget, slik Verne skriver, ankommer stasjonen etter endt reise, viser/slår alle klokkene i London ti på ni: «arriva à la gare, neuf heures moins dix sonnaient à toutes les horloges de Londres” (Verne 1872).
Men i følge de skandinaviske tekstutgavene derimot – leser man om Foggs hjemkomst, hos Schou (DK 1873) og Cammermeyer (N 1882):
«slog klokken tre kvarter til elleve paa alle Byens Kirketaarne”.
{detaljer kommer, om 1897 -utgaven}

I ellevte time ?
En vesentlig detalj i Schou -oversettelsen (som ikke samstemmer med  originalforelegget) handler ‘Om å ankomme i ellevte time….’.
Verne skriver i originalteksten at herrene i Reform-klubben vedder om Fogg vil klare å være tilbake innen kvart på ni den 21. desember.
I Schou-utgaven (1873) og senere i Cammermeyer «Folkebladet» i 1882, er klokkeslettene i teksten (minst tre steder) justert til å bli et kappløp mot kl. 11.
[Et  inngående studium av hele 1897 -versjonen vil avdekke øvrige detaljer om sammenfall og avvik tekstutgavene i mellom]