Jorden rundt på 80 dager nyoversatt og publisert fra 22. juli 1897
– trykket «i kjelleren» (dvs: nederst på arket) på avissider

Mange Verne-titler er velkjente, men bibliografier i leksika og oppslagsverk kan allikevel være mangelfulle, når det gjelder utgivelsdata for føljetonger. Ikke underlig, tekster mellom to permer har gjerne fått mest oppmerksomhet. Men i en tid da mange ikke tok seg råd til å kjøpe bøker ble verdenslitteratur gjort tilgjengelig som avis- eller magasinføljetong, slik at leserne kunne klippe ut, samle, og kanskje binde inn privat.

Når nå romanen Le Tour du monde en quatre-vingts jours (1872/73) jubilerer er det kanskje på tide å rydde litt i bibliografier. Det er altså ikke slik (som det ofte oppgis) at første gang Vernes mest kjente fortelling ble trykket i Norge, var i 1899, og da som barnebok …..

Tidligere har disse nettsidene presentert den aller første versjonen av verket fra en norsk forlegger (Cammermeyer 1882), som var en fornorsket versjon av en dansk oversettelse, begge trykket med gotisk skrift.

[SE bibliografi over alle Verne-romaner utgitt i Norge].

15 år senere, i 1897 trykket Kristiania-avisen «Avisen» en 262-siders oversettelse som gikk som føljetong fra 22 juli og kom en gang i uken. Det ble også produsert særtrykk som ble solgt i hefteform.

Oversetter var redaktør D.Vindheim, som til daglig var ansvarlig for tilleggsbladet til «Avisen»; som het «Illustreret Maanedsblad»
Om teksten var oversatt fra fransk vites ikke, foreløpig.
[Se avistekst Fredrikstad blad 2. mai 1900, med bokomtale av samme oversettelse,
som da utkom i bokform i serien Skandinavisk Bibliothek, (1900]

Innholdsmessige detaljer om 1897 -utgaven (oversettelsen)
Romanen hadde lenge vært tilgjengelig for norske lesere, gjennom en bokutgave fra Schous forlag i København i 1873. Denne utgaven inneholder flere unøyaktigheter (feil). Flere steder avviker den fra den franske originalen, ikke minst når det gjelder tall og klokkeslett. Noen av disse særegenhetene gjenfinner vi også i Cammermeyers føljetong i «Folkebladet» i 1882,
og 15 år senere også i avisen «Avisen» (1897), men altså med fornorsket språk.

Det skal understrekes at trass visse innholdsmessige avvik fra den franske originalen  – som i begge tilfeller sammenfaller med den danske Schou-utgaven (1873) – så fremstår disse to første tekstversjonene som to unike norsk-språklige utgaver.
Førstesidene kan sammenlignes her: «Folkebladet» 1882  –   «Avisen» 1897

Endringer
¤ Vi hører tidlig i fortellingen at tjeneren Forester  (som hadde jobben før Passepartout)  ble oppsagt fordi barbervannet var et par grader kaldere enn avtalt. Jules Verne skrev at det holdt 84 grader Fahrenheit, men skulle ha vært på 86 grader.
Hos Schou står det: hhv. 80 vs 90. Den samme unøyaktigheten videreføres både i Cammermeyers oversettelse (1882) og i «Avisen» (1897).
¤
I Vernes fortelling går Fogg 575/576 skritt mellom hjemmet og klubben:
«cinq cent soixante-quinze» (Verne 1872).
I Schou (DK) -utgaven fra 1873, går han derimot ”tre Hundrede og fem og halvfjerdsindstyve” – mao. langt færre skritt.
Helt tilsvarende, både hos Cammermeyer (N 1882), og hos «Avisen» (N 1897), går Fogg også ”tre hundrede og fem og sytti”
– men opplysningen er altså noe omformulert i begge de norske tekstutgavene, ift. originalen. Vi ser at de to versjonene har ‘arvet’ det gale antall skritt fra Schou-utgaven, men at tekstene er fornorsket når det gjelder tellemåten (både i 1882 og i 1897).

Klokkeslett for Foggs hjemkomst 
– et avvik fra Vernes originaltekst:
Når reisefølget, slik Verne skriver, ankommer stasjonen etter endt reise, viser/slår alle klokkene i London ti på ni: «arriva à la gare, neuf heures moins dix sonnaient à toutes les horloges de Londres” (Verne 1872).
Men i følge de skandinaviske tekstutgavene derimot – leser man om Foggs hjemkomst, hos Schou (DK 1873) og Cammermeyer (N 1882):
«slog klokken tre kvarter til elleve paa alle Byens Kirketaarne”.
{detaljer kommer, om 1897 -utgaven}

I ellevte time ?
En vesentlig detalj i Schou -oversettelsen (som ikke samstemmer med  originalforelegget) handler ‘Om å ankomme i ellevte time….’.
Verne skriver i originalteksten at herrene i Reform-klubben vedder om Fogg vil klare å være tilbake innen kvart på ni den 21. desember.
I Schou-utgaven (1873) og senere i Cammermeyer «Folkebladet» i 1882, er klokkeslettene i teksten (minst tre steder) justert til å bli et kappløp mot kl. 11.
[Et  inngående studium av hele 1897 -versjonen vil avdekke øvrige detaljer om sammenfall og avvik tekstutgavene i mellom]

Fun Facts fra etterord gjengitt i promotekst fra forlaget.
… eller la oss heller bruke nyordet FlireFakta for å holde oss til norsk,
når jeg kommenterer Solum-Bokvennens forhåndsomtale av den kommende nynorsk -oversettelsen av Jules Vernes Le tour du Monde en quatre-vingts jours (1872/73).

Det er meget prisverdig at det endelig kommer en komplett utgave av romanen med alle de 56 illustrasjone som ble laget for verket. Samtidig er det gledelig at denne verdensberømte fortellingen nå i 2024 for første gang blir tilgjengelig på nynorsk.

Et lite utdrag fra mitt etterord til nyutgivelsen, som riktignok er skrevet på boknorsk, er faktisk allerede synlig på Solum-Bokvennens promosider (+ visse nettbokhandeler). Her er teksten imidlertid gitt nynorsk språkdrakt av forlaget (gjengis under).

Utgangspunket for de flerfoldige ‘elleve’ som jeg nevner, var at…
Første gang romanen var tilgjengelig for norske lesere – i 1872 fra forlegger Schou i København og i 1882 fra Cammermeyers ‘Folkebladet – så endret oversetteren (ukjent) noen av Vernes formuleringer og skrev at Phileas Fogg så vidt nådde tilbake til Reformklubben i London ‘i ellevte time’.

Dette begrepet (ellevte) tar jeg opp igjen i siste avsnitt av etterordet, og understreker at
– romanen var forfatterens ellevte
– den fra før er oversatt for norske lesere elleve ganger
– boken er den ellevte i forlagets Verne -serie

[vises m/ store skrifttyper, nederst]

Fra etterordet,
«Vinne en dag – Vinne en kvinne»:
Den ellevte reisefortelling
Jules Vernes berømte roman Le tour du monde en quatre-vingts jours er nummer elleve i hans lange rekke av fantasireise-fortellinger. Og denne oversettelsen er den ellevte i Vidarforlagets Jules Verne -serie. Ingen forlagshus har publisert flere av forfatterens ‘Voyages Extraordinaires’ på norsk. Så samtidig som akkurat denne fortellingen til nå er registrert oversatt elleve ganger for et norsk publikum, er dette forlagsrekord. Helt på linje med rekorden til Phileas, Jean og Jules da de hastet jorden rundt på 79 dager. Og dersom denne 150 år gamle reisefortellingen som er en av verdenslitteraturens desiderte klassikere, nå ble lest for første gang, var dette absolutt – om ikke i ellevte time – så i hvert fall jubileumsrekord.
Per Johan Moe, november/desember 2022″

——————————
….
Omsatt til Nynorsk av forlaget:
Jules Vernes berømte roman Le tour du monde en quatre-vingts jours eller Jorda rundt på 80 dagar er nummer elleve i den lange rekkja hans av fantasireiseforteljingar. Og denne omsetjinga er den ellevte i Vidarforlagets Jules Verne-serie. Ingen forlagshus har til nå publisert fleire av forfattarens «Voyages Extraordinaires» på norsk. Så samtidig som akkurat denne forteljinga til no er registrert omsett elleve gonger for eit norsk publikum, er dette forlagsrekord. Heilt på linje med rekorden til Phileas Fogg og Jean Passepartout då dei hasta jorda rundt på 79 dagar. Og dersom denne 150 år gamle reiseforteljinga som er ein av verdslitteraturens desiderte klassikarar, no vart lesen for første gong, var dette absolutt – om ikkje i ellevte time – så i alle fall jubileumsrekord!

– om Vernes tredje romantekst, som har klar kobling til Norden,
men som ikke ble fullgodt gjengitt på norsk før etter 100 år.

I etterordet til 2018 -utgaven av En reise til jordas indre kommenterte jeg tidligere norske utgaver av verket i et bokhistorisk perspektiv. Trass i at akkurat denne Verne -fortellingen skulle bli den første fra forfatteren, utgitt på et Christiania-forlag – sannsynligvis fordi den har så mange koblinger til det Norrøne, de norske kongesagaene, til Island og til København – så viser det seg at sentrale partier ble utelatt  ved første gangs publisering for hele det dansk-norsk markedet i 1873. Det påfallende er imidlertid at også i en språklig oppdatert bokmålsutgave, trykket så sent som i 1934, videreføres de samme manglene.

Innhold som ikke kom med var innholdsmessig helt sentrale tekstelementer som forfatteren valgte å legge til handlingen, allerede i 1867. Dette var beskrivelser som fortalte at ekspedisjonen inne i jordens indre, ikke bare møtte planter og dyr fra forhistorisk tid, men også fortidsmennesker som gikk på to ben.

Høyst sannsynlig skyldtes tekst-tilleggene, oppsiktsvekkende, vitenskapelige funn og erkjennelser – deriblant Darwins banebrytende evolusjonsteori, som ble publisert akkurat på denne tiden.
[‘Om Artenes opprinnelse’. På fransk i 1863. Orig .tittel (London 1859): On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life ]

Tanken om at mennesker og dyr skulle ha samme opphav kastet om på mye tankegods, og utfordret ikke bare religiøse læresetninger. Når det ble påstått at mennesket ‘avstammet fra apene’ spurte mange seg om ikke naturen kanskje gjemte vesener som representerte et mellomstadium i utviklingshistorien – et til nå ukjent mellomledd, ‘a missing link’.

Jules Verne tok selv opp temaet i romanen Le village aérien fra 1901 – som ble trykket i både København og Christiania kort etter. Under tittelen «Byen i Luften» ble den utgitt av Allers familie-Journal og kom både som hefte og innbundet i serien «Familiebibliotheket I ledige timer» «(1902). Denne fortellingen handler om en ekspedisjon i Afrikas jungel,  som treffer på et vesen som later til å være halvt menneske – halvt ape.
[les hel artikkel om Verne og fortellingen i Allers Familie-Journal 1901]

«Baade Max og John var allerede ved det første Skrig løbne til. De saa Arabergutten
nærme sig det Sted, hvor det mystiske Væsen kjæmpede med Døden, de saa ham komme op med det i sine Arme og skyndte sig at hjælpe ham op – «Hvad er Det du har sat dit Liv i Vove for, hvad er det, Du har fisket op?» – «Det være et lidet Barn, Herre, et lidet Barn, det være lige ved at drukne!» – «Et Barn? Det er jo en liden Abeunge,» sagde John. – «Nei, Herre John, et Barn være det, et Menneske-barn», og han trykkede den sælsomme lille Mellomting af Dyr og Menneske ind til sig for at varme det.»

Amputert utgave av fortellingen om en reise inn i kloden
Når det gjelder fortellingen En reise til jorden centrum gikk Vernes påplusninger til romanteksten (i 1867) lenge under radaren for norske forleggere. Først hundre år etter, i Bokklubbens Verne-serie fra 1967 kunne man lese på norsk om hvordan professor Lidenbrock observerer et levende menneske fra urtiden inne i jordkloden.

Allikevel lot leserne seg begeistre over romanen. Allers Familie-Journal har i 1916 en egen artikkel som gjenforteller en kortversjon av Vernes beretning tillagt en spennende labyrintoppgave der de yngre leserne kan forsøke å finne veien til klodens indre med blyant.
Der ligger også en rune-inskripsjon hentet fra bokutgaven med navnet til han som først fant veien inn via et krater på Island: Arne Saknussem.
[Les full tekst i artikkel]

Jorda rundt på 80 dagar – komplett utgave, oversatt til nynorsk –
i salg fra Solum/Bokvennen/Vidarforlaget.Jules Vernes berømte roman – 150 år i 2023
Romanen som er den 11. i forfatterens serie «Voyages Extraordinaires» er tidligere utgitt 11 ganger i norsk språkdrakt – oftest i sterkt forkortet form. Når årets komplette, nyoversatte bokutgivelse for første gang i Norge trykkes med samtlige av de 56 bildene som kunstnerne Alphonse de Neuville og Léon Benett laget for den franske originalutgaven i 1873 er det gått 150 år siden første gang fortellingen kom ut som bok.
Like før nyttår et par måneder tidligere stod fortellingen å lese som føljetong i Paris-avisen Le Temps (Les mer i andre tekster her på 2.moesbok, om første gangs publisering både i Frankrike og i Norge).

En visuell tidslinje
– som presenterer tidligere norske bokutgivelser og adaptasjoner kan ses her.
#
Årets bokutgivelse : Jorda rundt på 80 dagar inneholder også et faglig etterord av Verne-forsker P. J. Moe som tar for seg verkets tilblivelse, mottagelse og norske bokhistorie. I tillegg presenteres nyere forskning (William Butcher: Jules Verne inédit: Les manuscrits déchiffrés) på forfatterens originalmanus til romanen, som viser at forfatterens opprinnelige bokidéer fraviker fra det forlaget til sist trykket. Gjennom lengre transkriberte utdrag fra Vernes håndskrevne manus fremgår det at hele 3 kapitler ble utelatt fra publisering. Disse inneholder skildring av hvordan Phileas Fogg og hans utkårede, den indiske skjønnheten Aouda, erklærer hverandre gjensidig kjærlighet og gifter seg, allerede i Hong Kong. Resten av reisen hjemover mot London ville altså mere bli en bryllupsreise.

Kapitler i etterordet:
Vinne en dag – Vinne en kvinne
79 dager kloden rundt
Reiseideer i tiden
Inspirerende ingeniørbragder
En dag vunnet – 79 dager kloden rundt
Tre søndager i samme uke
Litterært essay og uinteresserte reisende
Foredrag i Geografisk Selskap
Inspirasjon fra egne reiseopplevelser
Skriftlig kildemateriale
Adaptasjoner
Ballongreiser – et symbol for forfatterskapet?
Inspirert globetrotter
Hjemme hos forfatteren
Unge Fogg-inspirerte journalister – Palle Huld og Tintin
Phileas Fogg på TV i 2021
Norsk musikal prisbelønnet i 2017
Scene–suksess på Klingenberg
Første gang på trykk i Norge – Folkebladet: “Jorden rundt i otti Dage”
I ellevte time – tilrettelegging og presentasjon for leserne
Føljetong vs bok,  heftesalg – forlagsbind – utklippsfortellinger
Norske bokutgaver, med og uten illustrasjoner
Fabelprosa – Fantastiske reisefortellinger
Bing og Bringsværd hver for seg – om Jorden rundt på 80 dager
En voksen modelleser?
Vernes betydningsfulle navnevalg
En erkeengelsk gentleman og hans reisefelle Jean
Une idée fixe – politidetektiv Fix og politimester Fiks
Jules Verne på nynorsk
«Den 17de Mai» og målsaken
Studier av originalmanuskript – upubliserte kapitler
Aouda – sensuelle skildringer
Vielse allerede i Hong Kong
– Face n’est pas seul organe expressif des passions
«Voulez-vous de moi ?»
Vinne en kvinne – le plus heureux des hommes, verdens lykkeligste mann
Den ellevte reisefortelling

19. august 1882 – på trykk i «Folkebladet»
– Cammermeyers illustrerte ukemagasin

Den første oversettelse til norsk:
Nå i april 2023 – eksakt 150 år siden Jules Verne holdt foredrag i Det franske geografiske selskap om ‘meridianer og kalenderen’ (se utdrag nederst) og de bakenforliggende ideene til sin roman – fremvises her for første gang den norske førsteutgaven av fortellingen. Som det vil fremgå staver tilretteleggeren/oversetteren av teksten Foggs fornavn med F – ikke Ph slik vi kjenner fra de fleste bokutgaver senere:
«Første Kapitel.
Fileas Fogg tager Passepartout i sin Tjeneste.
«Aar 1872 boede i Huset No. 7 ved Savillerow, Burligton Gardens – samme Hus, i hvilket Sheridan døde i 1814 – Fileas Fogg Esq., et af de underligste, men ogsaa et af de mest fremragende Medlemmer af the Reform Club i London, skjønt han syntes at have sat sig til Opgave ikke at gjøre noget, som kunde paadrage ham Opmærksomhed.»
Romanteksten ble første gang publisert som utklippsfortelling – dvs boksidene var trykket nederst på alle arkene som Folkebladet bestod av. Forlaget Cammermeyers «Folkebladet» utkom som et vedlegg til «Norsk Familjeblad», og profilerte seg som ‘Et ugentligt Underholdningsblad for By og Bygd’.
Vernes roman var skrevet 10 år tidligere – og utkom første gang på tilsvarende vis, som avisføljetong i det franske «Le Temps» i november og desember 1872.
I bokform ble romanen første gang utgitt av Hetzels forlag i Paris, januar 1873. Tre måneder etter, den 4. april ble forfatteren bedt om å svare på spørsmål om meridianer og lengdegrader – hvor på kloden man så for seg at en reisende på vei jorden rundt ble nødt til å registrere et skifte av dato.

I Norge den 9. desember 1882, kunne abonnentene av Folkebladet etter at føljetongen var fullført, bringe de utklipte boksidene til en bokbinder om ønskelig. Sidene var paginert og den samlede teksten var en forholdsvis omfangsrik oversettelse på 227 sider gotisk skrift. I følge tittelbladet var den ‘bearbeidet for «Folkebladet» av E. R.’ Det er foreløpig uklart hvorvidt teksten var en nyoversettelse fra fransk. Visse formuleringer har uansett et visst slektskap med den danske oversettelsen, Rundt om Jorden i 80 Dage» utgitt på forlaget Andr. Schou i 1873. Eksempler på dette kommer senere i artikkelen.

[fortsett lesning]

SE kavalkade/tidslinje over utgivelser i Norge, Jorden rundt på 80 dager.

Norsk på norsk
– etterord på boknorsk for oversettelse til nynorsk 
En ny utgivelse i den til nå mest omfangsrike Jules Verne -serien på norsk er underveis. Neste bind i serien er en oversettelse fra den franske originalen til nynorsk.
Språkføringen i etterordene til samtlige av Verne -bøkene fra Bokhuset bokvennen/ Vidarforlaget, har hele veien ligget nært moderat bokmål. Dette vil også gjelde for kommende utgivelse.

Her må jeg skynde meg å tillegge, det som til nå har vært kalt bokmål. For krefter er i sving som ønsker å endre tidligere begrepsbruk. Den nye språkloven, som trådte i kraft 1. jan 2022, har temmelig sikkert gått under radaren for ‘hvermannsen’. I denne blir bokmål og nynorsk nå (av det offentlige) definert som to norske skriftspråk, og skal altså ikke lenger forstås som to målformer slik vi har vært vant til.
«Nå snakker vi ikke lenger om nynorsk og bokmål som to målformer av det norske språket, men som egne språk», sier Unn Røyneland, professor ved Senter for flerspråklighet ved UiO.

Boknorsk og nynorsk
Denne begrepsendringen får meg til å stusse og tygge på ordbruken…
For, om våre to norsk -varianter nå ikke lenger omtales (av noen i det minste) som MÅLformer, blir det vel sterkt ulogisk å fortsette å benytte betegnelsen bok-MÅL om det ene av disse norske skriftspråk-variantene? Altså dersom språkpolitikerne tenker at målform skal ut av bruk som begrep – eller hva? I så tilfelle kunne vi like gjerne innføre termene: boknorsk vs nynorsk.

Undertegnede håper at de fleste kan samstemme i at boktekster på nynorsk
– som den 11. i Jules Verne-serien – er flott, og at muntlig dialektbruk, forutsatt et allment forståelig ordforråd, er en berikelse i felleskapet. Det er ellers min spådom at dersom betegnelsen målform utgår, vil det komme et folkekrav om at også brukerne av den språkvarianten som flertallet benytter skal ha ordet norsk med i navnet. Mange vil nok nekte å la seg avspise med en utgått term. Mitt forslag er altså, boknorsk.

Snakk dialekt, skriv boknorsk eller nynorsk.
Det er nok tenkt, mht. terminologi, at begrepet målform ligger for tett opp til termen målføre – altså dialekt. Jeg skal ikke her legge opp til en debatt om dialektbruk og målføre (muntlig eller skriftlig), men registrerer at flere som er motstandere av begrepsendringen fremhever – gitt de mange valgfrie formene som er tillatt innen våre to skriftvarianter, bokmål og nynorsk –  at de ligger for tett opptil hverandre til å kunne betegnes som separate språk.  Og noen vil kanskje si, like lite som språkene innen Skandinavia.

Sett utenfra, kunne det argumenteres godt for at de tre variantene av nordisk som vi finner i Danmark, Norge eller Sverige strengt tatt er dialektvariasjoner på linje med de vi finner internt i vårt eget land. En Vestfold- eller Østfold- ungdom vil sannsynligvis lettere forstå en svenske fra Strømstad enn en landsmann fra Voss.
[Om vi ser på språktrendene som daglig kommer til uttrykk rundt oss, ikke minst på sosiale medier og kanskje tydeligst hos den oppvoksende slekt – er det bevegelser i gang som mange vil si går i gal retning. Svenske og danske ungdommer slår over på engelsk i møte med en del norsktalende.  På tilsvarende vis har våre nye landsmenn utfordringer, både muntlig og skriftlig.
I noen deler av landet skriver mange Facebook’ere på dialekt for å understreke sin geografiske tilknytning heller enn å holde seg til de vedtatte, norske skriftnormene. At akademikere som ønsker å delta i internasjonale fagfellesskap, prioriterer engelsk ved publisering er lett å forstå. Men mange unge tyr også til engelsk, og velger vekk innarbeidede, norske ord.  Vi hører daglig at f.eks. ordet barna byttes ut med ‘kidsa’. ]
Det kunne trenges at folket samles under parolen: snakk forståelig, norsk  dialekt og skriv boknorsk eller nynorsk – i Norge

In mid. November 2022, The Magazine of the North American Jules Verne Society displays on the front page, a Norwegian 1919-edition of Verne’s «Jorden rundt paa 80 dager» [Around the world in eighty days]. This translation came out shortly after the end of the union-years in Scandinavia , therefore being one of the first editions not written in the Danish language.

Then, as my copy arrives the mailbox – almost simultaneously, on the internet….

At the same time, JV forum members, Terry Harpold [USA] and Garmt de Vries-Uiterweerd [Netherlands] publish on Blogspot their 47th installment of their 80 day tour of Google translations – like the childrens’ game of ‘Chinese whispers’ – by nov. 17 arriving at letter ‘N’:
«Le Tour du numéro 7 de Saville-row en 80 traductions»
[visit: https://80traductions.blogspot.com/
–  «in celebration of the 150th anniversary of Phileas Fogg’s tour of the world,
and in celebration of the rich diversity in languages spoken along the path of his trip and beyond, we have selected the first chapter of Le Tour du monde en quatre-vingts jours, in which Fogg and his manservant Passepartout are introduced to the reader and the voyage that the novel’s title promises is just about to begin. Using Google Translate, we will run the text of the chapter through a series of successive machine translation.»
–
BUT unfortunately, the 80 languages available on the G.translation -list did not include Norwegian…

So, therefore here it is  😉
Verne’s first page of ‘Around the world’ – through the Google machine, ‘translated’ into Norwegian, can now be studied on subpage
[Last installment was, 17 November, 2022, Day 47: From Marathi to Nepali… to French]

Når dette skrives, i november 2022, er det eksakt 150 år siden Jules Verne sendte sin fiksjonsfigur Phileas Fogg ut på det som den gang var en rekordrask ferd jorden rundt. I fortellingen var reisen lagt til året 1872, samme år som fortellingen første gang kom på trykk, som føljetong i den franske avisen «Le Temps».

Phileas Fogg og hans tjener Jean Passepartout forlot London den 2. oktober, etter å ha inngått et veddemål om å gjennomføre reisen på mindre enn 80 dager. På tross av en rekke forviklinger underveis greide de å være tilbake der de startet allerede etter 79 døgn. Ved førstegangs publisering sørget forfatteren for å la datoen for Foggs tilbakekomst sammenfalle med den dagen da siste del av føljetongen sto å lese i avisen – den 22. desember 1872.

I bokversjon kom romanen ut på P.J. Hetzels forlag i Paris måneden etter, i januar 1873. Jules Verne som fra tidligere hadde erfaring fra musikkteater laget allerede i 1874 en sceneversjon av fortellingen. Denne ble tidlig vist på norske teaterscener [note], lenge før romanteksten ble oversatt og gjort tilgjengelig i Norge. Første gang et norsk publikum kunne lese fortellingen var i 1882, og da lik den franske førstegangspubliseringen som magasinføljetong, i «Folkebladet som ble utgitt av Alb. Cammermeyers forlag.

Syv år senere ønsket den amerikanske journalisten Nellie Bly å sette Vernes reiseopplegg ut i livet, og å utfordre reise-‘rekorden’ til Fogg. Denne meget selvstendige, kvinnelige reporteren – allerede kjent som undersøkende journalist – gjennomførte den til da raskeste reisen kloden rundt, på kun 72 dager. Underveis i 1889 korresponderte hun med sin avis «New York World» og hun tok seg også tid til et besøk hjemme hos Jules Verne i Amiens.

Vernes fortelling har hatt aktualitet helt opp til i dag. Sist vinter (2021) gikk en storslått adaptasjon basert på Vernes bok på TV-skjermene, med David Tennant i hovedrollen – kjent fra «Dr. Who» og «Harry Potter».  Gjennom 8 episoder, samprodusert av britisk, fransk, tysk og italiensk TV, gjenfortelles Vernes reisefortelling i en nokså fri versjon. Her reddes ikke den indiske prinsesse Aouda fra rituell bålbrenning, hun blir tvert i mot Foggs redning i stedet. Og politidetektiv Fix er ikke antagonisten som hele tiden jakter på og tidvis forsinker det han tror er bankraneren Phileas Fogg. Nei, i stedet er en annen fiksjonsfigur av samme navn blitt med i reisefølget. Vernes hovedpersoner, Passepartout og Fogg, har motvillig gått med på å ta med seg en annen reisefelle, en frigjort og insisterende kvinnelig journalist som må sies å ha flere likhetstrekk med nevnte Nellie Bly.

Også en annen reporter har satt spor etter seg langs Fogg og Vernes fotefar jorden rundt.  Den danske avisen Politiken ønsket i 1928, som en 100års markering av fødselsdagen til Jules Verne å demonstrere hvor raskt en reise kloden rundt kunne gjøres i moderne tid, uten fly. 15 åringen Palle Huld, senere journalist og skuespiller, ble valgt ut og greide turen jorden rundt – og da i motsatt himmelretning – på 44 dager. Også han rapporterte underveis hjem til avisen med tekst og bilder. I etterkant ble det bokutgivelse. Vernes barnebarn, statsadvokat Jean Jules Verne skrev etterordet til boken, som også inneholdt fotografier av Palle Huld under fjerntliggende himmelstrøk, iført et karakteristisk antrekk bestående av eplenikkers, sixpence og frakk.

Det har vært hevdet (ikke minst av Palle Huld selv) at den unge reporteren, og da høyst sannsynlig bildene i boken, var med på å inspirere tegneserieskaperen Hergé under utformingen av hans seriehelt Tintin. Tenåringsreporteren Tintin så dagens lys i 1829 – året etter at boken om Palle Hulds jorden rundt -reise kom i salg i flere land.

Og hva så? ……
Jo, fordi forbindelsen mellom den fransktalende reporter Tintin og Jules Verne, ender ikke her.
Den belgiske tegneserieskaperen (George Remi, 1907–1983) var riktignok selv ikke så villig til å erkjenne forbindelsen – det påfallende ved at temavalg for flere av de kjente Tintin-fortellingene sammenfaller med noen av Vernes mest sentrale verk. Og da ikke minst slik dette kommer til utrykk visuelt, gjennom de gjennomillustrerte utgivelsene til Jules Verne. En rekke ikonske bilder i Tintin-heftene, som for mange lesere har ledet tankene til Verne-bøker og illustrasjonene der, viser eksempelvis en månerakett, en ubåt eller en hai på havbunnen, en mystisk øy eller en høytflyvende gribb i Andesfjellene, med en av hovedpersonene hengende i klørne. [note 2]

.

[mer kommer]
———————————————————————————
[Note, om teateroppsetninger av «80 Dage omkring Jorden»:
Minst 105 forestillinger i 1876 og 1877 – i hovedstaden på både ‘Klingenberg Theater’ i Vika, ‘Eldorado’ i Torggaten 9 og ‘Nordre Samfund’, i Holsts gate
– samt på teatrene i Bergen og Trondheim.
SE avisklipp, mm. her:
https://julesgverne.wordpress.com/adaptasjoner/teaterforestillinger/
https://moesbok.com/fabelprosa-jules-verne/teaterforestillinger-i-norge-pa-1800-tallet-basert-pa-verne-fortellinger/]

[note 2: omtalt av, blant andre forfatterne Tomasi og Deligne i boken «Tintin chez Jules Verne»]
—————
–