Heinlein, Swift og Holbergs reiser til fremmede verdener –

Om Heinleins ‘Gulliver’ -allusjoner til 1700tallets samfunnskritiske fantasireisefortellinger
I min bokhylle står et gammelt, slitt pocketbok-eksemplar av Robert A. Heinleins Sci.Fi. -klassiker Stranger in a strange land. Boken kom ut i 1961, i det forlaget mente var en høyst nødvendig nedredigering. At den romanen  som skulle komme til å få så inspirerende betydning for alternativister på 1960-70 tallet på begge sider av havet, hadde vært utsatt for minst like sensurerende forlagsinnblanding som Jules Verne opplevde fra Hetzel forlaget i Paris, ble jeg selv ikke klar over før i dette århundre.  Det var Robert Anson Heinleins kone som etter forfatterens død tok affære, og nærleste både originalversjonen og den publisert utgaven parallelt. Hun konkluderte med at nedredigeringen hadde vært et feilgrep – og besluttet å legge saken frem for det forlaget som i dag representerer Heinleins katalog. Her kom man frem til akkurat den samme konklusjonen, etter at også forlagsledelsen hadde foretatt en sammenlignende gjennomlesning av begge manuskriptversjonene.

Årsaken til at Heinleins utgiver i sin tid forlangte at forfatteren fjernet store deler av innholdet –  anslagsvis 25 % – var nok det det de antok ville bli leserreaksjoner over forfatterens noe frittenkende ideer om samfunn, religion, kjønn og samliv.

En fornyet lesing av romanen, og da i langversjon (1992) av boken, anbefales. Den er forøvrig tilgjengelig som lydbok via youtube [L].
Heinleins fortelling går i korte trekk ut på at et fremtidssamfunn på jorden får besøk av en ‘marsboer’, som blir nødt til å sette seg inn i jordboernes levesett. Han observerer og reflekterer, og kommer følgelig med behørige kommentarer til en rekke aspekter ved konvensjoner og vedtatte sannheter. På denne måten skaffer forfatteren seg et talerør for sine mange filosofiske betrakninger om sin egen samtid. At han her føyer seg inn i rekken av kritikere som velger å benytte fabelprosa som middel for å tydeliggjøre et utvalg diskuterbare særegenheter ved egne samfunnsforhold [som vi tar for gitt] – er han seg bevisst.

I et lengre parti  refererer han til Jonathan Swifts sterkt samfunnskritiske mesterverk Gullivers reiser (1726) og vektlegger Lemuel Gullivers besøk i fantasiverdenen ‘Laputa’ – en bystat beliggende på et fjellmassiv som ‘flyter’ oppe luften. [Del 3 kap.1:
«Men leseren vil neppe kunne forestille seg hvor forbløffet jeg samtidig var over å se en øy oppe i luften, befolket av mennesker som var i stand til (slik så det ihvertfall ut) å heve og senke den eller sette den i bevegelse fremover akkurat som de ville.» – overs. C.F. Engelstad, 1978]

Forfatteren Ludvig Holberg (1684–1754) presenterte en lignende parallell til fortellingen om Gulliver  i sin fantasireise-fortelling: Niels Klims underjordiske rejse (1741). Alle disse tre fortellingene benytter seg av det samme fortellergrepet: kritiske samfunnsbetraktninger legges i munnen på en reisende som ankommer en tenkt, fremmed verden. Swift og Holberg sender en jordboer til en fjerntliggende ukjent verden – tilsynelatende beliggende et sted på, eller inne i vår egen klode – mens Robert Heinlein forutsetter at jordboerne har skaffet seg teknologi til romreiser [NB:  boken kom ut 8 år før historiens første månelanding] og baserer fortellingen på at personen Michael Valentine Smith, en etterkommer av to astronauter på en ekspedisjon til mars, vender tilbake til moderplaneten i ung-voksen alder, etter å ha vokst opp blant marsboere. Dette gir ham et tilsvarende utenfrablikk på forfedrenes planet og dens samfunnsordninger.

Felles for forfatterne Heinlein, Holberg og Swift – er allusjoner til tidligere litterære verk, både Thomas Mores bok Utopia [ref. Holbergs fantasiland Potu – hvilket er ‘utop’ baklengs,  som et ekko av Swifts Laputa. eller Heinleins romantittel som parafraserer bibeltekst fra 2. Mosebok, kapittel 2, 22. vers – i Engelsk oversettelse: «I have been a stranger in a strange land» [For jeg er blitt en innflytter i et fremmed land].

Forøvrig kan man se (tilsiktede) allusjoner til en kjent litterær trope som går igjen i flere fantastiske fortellinger: Menneskebarnet som vokser opp blant vesener av en annen art – som Mowgli i Rudyards Kiplings (1894) The Jungle book  eller Egar R. Rurroughs: Tarzan of the Apes (1912)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s