I 2025 er det 170 år siden den unge (27), uoppdagede forfatterspire Jules Verne, i 1855 fikk trykket Un hivernage dans les glaces, en av sine aller første fantasireise-fortellinger. Med andre ord, seks år før han fikk bokkontrakt og før han selv hadde anledning til å besøke landet han skrev om, i fortellingen om en leteaksjon etter franske fangstfolk utenfor kysten av nord-Norge. Da forfatteren i 1861 besøkte de skandinaviske landene, var Jules Verne et ukjent navn, selv om en forkortet versjon hadde stått å lese i det danske magasinet «Illustreret Folkeblad» i 1857, kun to år etter første publisering, i det franske «Musée des familles». Dette var den aller første Jules Verne-teksten som ble trykket i Norden.

Etter at forfatteren kort etter Norges-reisen møtte forleggeren Pierre-Jules Hetzel, kom fortellingen ut som bok i 1874, og i noe forkortet form i samlingen Le Docteur Ox [Dr. Ox’ eksperiment og andre historier]
Teksten er aldri trykket på norsk. Den danske oversettelsen kan leses her:
Jules Verne: «Paa isen»,  (Illustreret folkeblad 1857).

Kort-fortellingen Un hivernage dans les glaces [En overvintring i isen], ble til etter at forfatteren som 27-åring hadde besøkt sin onkel i fiske- og fangst-byen Dunkerque ved Nordsjø-kysten. Fra denne havnebyen gikk en rekke fangstekspedisjoner nordover. Her starter også Vernes fortelling. Den beskriver en rundreise i norske farvann ved Nordland, Mosken-strømmen, Færøyene og Jan Mayen, og innbefatter en overvintring på Grønland, sammen med norske sjømenn.

Jubileums-anskaffelse i 2025
Undertegnede leste tidlig Vernes ungdoms-verk, om denne reisen langt mot nord. I bokhyllen står flere versjoner –  bl.a. førsteutgaver i bokform
fra andre halvdel av1800tallet, både på engelsk (1876) og fransk (1874).

Når det gjelder fysisk eksemplar av magasin-versjonen, trykket i «Musée des Familles», ville det ha seg slik at da det var akkurat 170 år siden fortellingen første gang ble publisert – snublet jeg over heftene fra mars og april 1855 (!). En fransk privatinnbundet samling av hele årgang 22,  kom for salg akkurat da jeg reiste gjennom Frankrike, sommeren 2025:

Original tekstversjon på fransk fra 1855, kan leses her
[NB s.169 er i PDF feilplassert, sist]
.
Fortsett lesning – Continue reading

The webpages of «Jules Verne Selskabet»
– is back online ….
The website was not updatet for a long time. Eventually, «jules-verne.dk» was discontinued and webhotel shut down.
Anyway, all files were downloaded, and a ‘mirror’ website has now been created. This ensures that the great work of webmaster Bjørn Larsen, still can be accessed. His webpages contain illustrated bibliografies for all the Nordic Countries and is an invaluable source in Verne related Book History.
.
The Scandianian Jules Verne Portal is now available here
Also available from www.julesgverne.com/jvportal

J.Verne diary

«a midi 1/2  arrive à Tiness – un ferme tres grande»
– Jules verne, 26. July 1861 
[12:30, arriving at Tinnes – a very big farm]
.
This weekend 50 000 music lovers gather for 4 days, at the shore of lake Heddal in Telemark, to listen to their favourite artists at «Notodden Blues Festival», in Norway.

As the population the rest of the year is only 13000, it is obvious that getting accomodation enough these festival days, strains all possibilities. Myself, I decided to contact the ‘Su-Tinnes’ farm, situated on a hilltop overlooking the town, within walking distance to all the music venues. Here, visitors can book a ‘stabbur’ to stay the night – a converted log-cabin, initially built back in the 1800s, for food storage.

I spent the night here, at this «ferme tres grande», on the Hitterdal road. Most likely, at the very same spot, where Jules Verne, then age 33, stopped to admire the view and make a quick sketch in his diary.

This incredible location high up on the headland, exactly where the landscape opens up towards the lake and the valley, offers visitors a magnificent view, after descending from the forests surrounding the silver mines at Kongsberg (King’s mountain).

«maison a Tiness»

In a quite similar way it probably impressed  [also music lovers] Jules Verne and composer Aristide Hignard, together with their friend Émile Lorois, arriving here in 1861. Foreign travellers have, since the 1800’s, visited these parts of Telemark to see the waterfalls – and, just like these three French voyageurs – to admire the famous 13th century Heddal (Hitterdal) Church.

Along the way, the most natural thing to do is (as any one would) :  ‘take snap shots’ of the surroundings.
Verne describes briefly his Scandinavia days in July and August, in his diary: «Carnet de voyage 1861»  (Bibliothèques d’Amiens Metròpole)
On every page of the diary, Verne’s impressions of nature and scenery are expressed verbally. But his many observations of architecture along the way, are registered by means of drawings. [see all Verne’s drawings here]

As was the case on Verne’s arrival in 1861, passing this very first and biggest farm any traveller would encounter, following Hitterdalsvegen (The Hitter-valley-road) on the west bank of the Tinn river : The main/ southern Tinnes -farm.

Verne, during his stop, draws a quick sketch with few details (probably later to be elaborated further) of such a logcabin he saw, typical of the area.
(Several, almost identical examples exist – some are displayed at the nearby  outdoor museum, as these type of buildings can be dismantled and relocated)

Verne’s indication of light direction, evident in drawing, means it might easily be the exact same which is depicted in my above foto, which has an identical orientation, N/S.

So, did Verne and friends spend time here at Notodden?
According to diary, after an early start [06:30) from Madame Hansen’s hotel at Kongsberg, the party arrived the Tinnes farm around mid day, after eating lunch at a ‘very nice guesthouse’.
«a 9 heures, nous nous arrêtons pour dejeuner dans un auberge fort propre »
[Probably ‘Kobbervollane’ relay station – see map]
– and then again, according to diary, dining around 2 o’clock at relay station «Listhus», close to the Heddal stave-church, some 5 km further along the Hitterdal road. [see scan: «Listhus station arivee a 1:15» ]. Therefore, they probably just had a brief stop to admire the spectacular view of the valley and lake Heddal. There is no indication in Verne’s diary, that they made a stop to eat at the Tinnes farm.

[see jules-verne.no / julesgverne.com  for more details on Verne & Norway]
………..
[This was written during the «Notodden Bluesfestival 2025» by PJMoe,
who also attended the festival hosted symposium:
«UNESCO,  Rjukan-Notodden Industrial Heritage – 10 years»
–
Note:  among their website featured stories , is the Verne -related, :
«Visiter le Télémark? Med billett til jordas indre, Heddal og Tinn»
which is a description of Verne’s journey through Telemark.
– borrowing extensively from the afterword (PJMoe), for the latest Norw. translation of Verne’s: «Voyage au centre de la terre /1864» (Vidarforlaget 2018)
This aft.w. highlights many elements from the above mentioned 1861 Verne diary]

Jorden rundt på 80 dager nyoversatt og publisert fra 22. juli 1897
– trykket «i kjelleren» (dvs: nederst på arket) på avissider

Mange Verne-titler er velkjente, men bibliografier i leksika og oppslagsverk kan allikevel være mangelfulle, når det gjelder utgivelsdata for føljetonger. Ikke underlig, tekster mellom to permer har gjerne fått mest oppmerksomhet. Men i en tid da mange ikke tok seg råd til å kjøpe bøker ble verdenslitteratur gjort tilgjengelig som avis- eller magasinføljetong, slik at leserne kunne klippe ut, samle, og kanskje binde inn privat.

Når nå romanen Le Tour du monde en quatre-vingts jours (1872/73) jubilerer er det kanskje på tide å rydde litt i bibliografier. Det er altså ikke slik (som det ofte oppgis) at første gang Vernes mest kjente fortelling ble trykket i Norge, var i 1899, og da som barnebok …..

Tidligere har disse nettsidene presentert den aller første versjonen av verket fra en norsk forlegger (Cammermeyer 1882), som var en fornorsket versjon av en dansk oversettelse, begge trykket med gotisk skrift.

[SE bibliografi over alle Verne-romaner utgitt i Norge].

15 år senere, i 1897 trykket Kristiania-avisen «Avisen» en 262-siders oversettelse som gikk som føljetong fra 22 juli og kom en gang i uken. Det ble også produsert særtrykk som ble solgt i hefteform.

Oversetter var redaktør D.Vindheim, som til daglig var ansvarlig for tilleggsbladet til «Avisen»; som het «Illustreret Maanedsblad»
Om teksten var oversatt fra fransk vites ikke, foreløpig.
[Se avistekst Fredrikstad blad 2. mai 1900, med bokomtale av samme oversettelse,
som da utkom i bokform i serien Skandinavisk Bibliothek, (1900]

Innholdsmessige detaljer om 1897 -utgaven (oversettelsen)
Romanen hadde lenge vært tilgjengelig for norske lesere, gjennom en bokutgave fra Schous forlag i København i 1873. Denne utgaven inneholder flere unøyaktigheter (feil). Flere steder avviker den fra den franske originalen, ikke minst når det gjelder tall og klokkeslett. Noen av disse særegenhetene gjenfinner vi også i Cammermeyers føljetong i «Folkebladet» i 1882,
og 15 år senere også i avisen «Avisen» (1897), men altså med fornorsket språk.

Det skal understrekes at trass visse innholdsmessige avvik fra den franske originalen  – som i begge tilfeller sammenfaller med den danske Schou-utgaven (1873) – så fremstår disse to første tekstversjonene som to unike norsk-språklige utgaver.
Førstesidene kan sammenlignes her: «Folkebladet» 1882  –   «Avisen» 1897

Endringer
¤ Vi hører tidlig i fortellingen at tjeneren Forester  (som hadde jobben før Passepartout)  ble oppsagt fordi barbervannet var et par grader kaldere enn avtalt. Jules Verne skrev at det holdt 84 grader Fahrenheit, men skulle ha vært på 86 grader.
Hos Schou står det: hhv. 80 vs 90. Den samme unøyaktigheten videreføres både i Cammermeyers oversettelse (1882) og i «Avisen» (1897).
¤
I Vernes fortelling går Fogg 575/576 skritt mellom hjemmet og klubben:
«cinq cent soixante-quinze» (Verne 1872).
I Schou (DK) -utgaven fra 1873, går han derimot ”tre Hundrede og fem og halvfjerdsindstyve” – mao. langt færre skritt.
Helt tilsvarende, både hos Cammermeyer (N 1882), og hos «Avisen» (N 1897), går Fogg også ”tre hundrede og fem og sytti”
– men opplysningen er altså noe omformulert i begge de norske tekstutgavene, ift. originalen. Vi ser at de to versjonene har ‘arvet’ det gale antall skritt fra Schou-utgaven, men at tekstene er fornorsket når det gjelder tellemåten (både i 1882 og i 1897).

Klokkeslett for Foggs hjemkomst 
– et avvik fra Vernes originaltekst:
Når reisefølget, slik Verne skriver, ankommer stasjonen etter endt reise, viser/slår alle klokkene i London ti på ni: «arriva à la gare, neuf heures moins dix sonnaient à toutes les horloges de Londres” (Verne 1872).
Men i følge de skandinaviske tekstutgavene derimot – leser man om Foggs hjemkomst, hos Schou (DK 1873) og Cammermeyer (N 1882):
«slog klokken tre kvarter til elleve paa alle Byens Kirketaarne”.
{detaljer kommer, om 1897 -utgaven}

I ellevte time ?
En vesentlig detalj i Schou -oversettelsen (som ikke samstemmer med  originalforelegget) handler ‘Om å ankomme i ellevte time….’.
Verne skriver i originalteksten at herrene i Reform-klubben vedder om Fogg vil klare å være tilbake innen kvart på ni den 21. desember.
I Schou-utgaven (1873) og senere i Cammermeyer «Folkebladet» i 1882, er klokkeslettene i teksten (minst tre steder) justert til å bli et kappløp mot kl. 11.
[Et  inngående studium av hele 1897 -versjonen vil avdekke øvrige detaljer om sammenfall og avvik tekstutgavene i mellom]

Fun Facts fra etterord gjengitt i promotekst fra forlaget.
… eller la oss heller bruke nyordet FlireFakta for å holde oss til norsk,
når jeg kommenterer Solum-Bokvennens forhåndsomtale av den kommende nynorsk -oversettelsen av Jules Vernes Le tour du Monde en quatre-vingts jours (1872/73).

Det er meget prisverdig at det endelig kommer en komplett utgave av romanen med alle de 56 illustrasjone som ble laget for verket. Samtidig er det gledelig at denne verdensberømte fortellingen nå i 2024 for første gang blir tilgjengelig på nynorsk.

Et lite utdrag fra mitt etterord til nyutgivelsen, som riktignok er skrevet på boknorsk, er faktisk allerede synlig på Solum-Bokvennens promosider (+ visse nettbokhandeler). Her er teksten imidlertid gitt nynorsk språkdrakt av forlaget (gjengis under).

Utgangspunket for de flerfoldige ‘elleve’ som jeg nevner, var at…
Første gang romanen var tilgjengelig for norske lesere – i 1872 fra forlegger Schou i København og i 1882 fra Cammermeyers ‘Folkebladet – så endret oversetteren (ukjent) noen av Vernes formuleringer og skrev at Phileas Fogg så vidt nådde tilbake til Reformklubben i London ‘i ellevte time’.

Dette begrepet (ellevte) tar jeg opp igjen i siste avsnitt av etterordet, og understreker at
– romanen var forfatterens ellevte
– den fra før er oversatt for norske lesere elleve ganger
– boken er den ellevte i forlagets Verne -serie

[vises m/ store skrifttyper, nederst]

Fra etterordet,
«Vinne en dag – Vinne en kvinne»:
Den ellevte reisefortelling
Jules Vernes berømte roman Le tour du monde en quatre-vingts jours er nummer elleve i hans lange rekke av fantasireise-fortellinger. Og denne oversettelsen er den ellevte i Vidarforlagets Jules Verne -serie. Ingen forlagshus har publisert flere av forfatterens ‘Voyages Extraordinaires’ på norsk. Så samtidig som akkurat denne fortellingen til nå er registrert oversatt elleve ganger for et norsk publikum, er dette forlagsrekord. Helt på linje med rekorden til Phileas, Jean og Jules da de hastet jorden rundt på 79 dager. Og dersom denne 150 år gamle reisefortellingen som er en av verdenslitteraturens desiderte klassikere, nå ble lest for første gang, var dette absolutt – om ikke i ellevte time – så i hvert fall jubileumsrekord.
Per Johan Moe, november/desember 2022″

——————————
….
Omsatt til Nynorsk av forlaget:
Jules Vernes berømte roman Le tour du monde en quatre-vingts jours eller Jorda rundt på 80 dagar er nummer elleve i den lange rekkja hans av fantasireiseforteljingar. Og denne omsetjinga er den ellevte i Vidarforlagets Jules Verne-serie. Ingen forlagshus har til nå publisert fleire av forfattarens «Voyages Extraordinaires» på norsk. Så samtidig som akkurat denne forteljinga til no er registrert omsett elleve gonger for eit norsk publikum, er dette forlagsrekord. Heilt på linje med rekorden til Phileas Fogg og Jean Passepartout då dei hasta jorda rundt på 79 dagar. Og dersom denne 150 år gamle reiseforteljinga som er ein av verdslitteraturens desiderte klassikarar, no vart lesen for første gong, var dette absolutt – om ikkje i ellevte time – så i alle fall jubileumsrekord!

– om Vernes tredje romantekst, som har klar kobling til Norden,
men som ikke ble fullgodt gjengitt på norsk før etter 100 år.

I etterordet til 2018 -utgaven av En reise til jordas indre kommenterte jeg tidligere norske utgaver av verket i et bokhistorisk perspektiv. Trass i at akkurat denne Verne -fortellingen skulle bli den første fra forfatteren, utgitt på et Christiania-forlag – sannsynligvis fordi den har så mange koblinger til det Norrøne, de norske kongesagaene, til Island og til København – så viser det seg at sentrale partier ble utelatt  ved første gangs publisering for hele det dansk-norsk markedet i 1873. Det påfallende er imidlertid at også i en språklig oppdatert bokmålsutgave, trykket så sent som i 1934, videreføres de samme manglene.

Innhold som ikke kom med var innholdsmessig helt sentrale tekstelementer som forfatteren valgte å legge til handlingen, allerede i 1867. Dette var beskrivelser som fortalte at ekspedisjonen inne i jordens indre, ikke bare møtte planter og dyr fra forhistorisk tid, men også fortidsmennesker som gikk på to ben.

Høyst sannsynlig skyldtes tekst-tilleggene, oppsiktsvekkende, vitenskapelige funn og erkjennelser – deriblant Darwins banebrytende evolusjonsteori, som ble publisert akkurat på denne tiden.
[‘Om Artenes opprinnelse’. På fransk i 1863. Orig .tittel (London 1859): On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life ]

Tanken om at mennesker og dyr skulle ha samme opphav kastet om på mye tankegods, og utfordret ikke bare religiøse læresetninger. Når det ble påstått at mennesket ‘avstammet fra apene’ spurte mange seg om ikke naturen kanskje gjemte vesener som representerte et mellomstadium i utviklingshistorien – et til nå ukjent mellomledd, ‘a missing link’.

Jules Verne tok selv opp temaet i romanen Le village aérien fra 1901 – som ble trykket i både København og Christiania kort etter. Under tittelen «Byen i Luften» ble den utgitt av Allers familie-Journal og kom både som hefte og innbundet i serien «Familiebibliotheket I ledige timer» «(1902). Denne fortellingen handler om en ekspedisjon i Afrikas jungel,  som treffer på et vesen som later til å være halvt menneske – halvt ape.
[les hel artikkel om Verne og fortellingen i Allers Familie-Journal 1901]

«Baade Max og John var allerede ved det første Skrig løbne til. De saa Arabergutten
nærme sig det Sted, hvor det mystiske Væsen kjæmpede med Døden, de saa ham komme op med det i sine Arme og skyndte sig at hjælpe ham op – «Hvad er Det du har sat dit Liv i Vove for, hvad er det, Du har fisket op?» – «Det være et lidet Barn, Herre, et lidet Barn, det være lige ved at drukne!» – «Et Barn? Det er jo en liden Abeunge,» sagde John. – «Nei, Herre John, et Barn være det, et Menneske-barn», og han trykkede den sælsomme lille Mellomting af Dyr og Menneske ind til sig for at varme det.»

Amputert utgave av fortellingen om en reise inn i kloden
Når det gjelder fortellingen En reise til jorden centrum gikk Vernes påplusninger til romanteksten (i 1867) lenge under radaren for norske forleggere. Først hundre år etter, i Bokklubbens Verne-serie fra 1967 kunne man lese på norsk om hvordan professor Lidenbrock observerer et levende menneske fra urtiden inne i jordkloden.

Allikevel lot leserne seg begeistre over romanen. Allers Familie-Journal har i 1916 en egen artikkel som gjenforteller en kortversjon av Vernes beretning tillagt en spennende labyrintoppgave der de yngre leserne kan forsøke å finne veien til klodens indre med blyant.
Der ligger også en rune-inskripsjon hentet fra bokutgaven med navnet til han som først fant veien inn via et krater på Island: Arne Saknussem.
[Les full tekst i artikkel]

Jorda rundt på 80 dagar – komplett utgave, oversatt til nynorsk –
i salg fra Solum/Bokvennen/Vidarforlaget.Jules Vernes berømte roman – 150 år i 2023
Romanen som er den 11. i forfatterens serie «Voyages Extraordinaires» er tidligere utgitt 11 ganger i norsk språkdrakt – oftest i sterkt forkortet form. Når årets komplette, nyoversatte bokutgivelse for første gang i Norge trykkes med samtlige av de 56 bildene som kunstnerne Alphonse de Neuville og Léon Benett laget for den franske originalutgaven i 1873 er det gått 150 år siden første gang fortellingen kom ut som bok.
Like før nyttår et par måneder tidligere stod fortellingen å lese som føljetong i Paris-avisen Le Temps (Les mer i andre tekster her på 2.moesbok, om første gangs publisering både i Frankrike og i Norge).

En visuell tidslinje
– som presenterer tidligere norske bokutgivelser og adaptasjoner kan ses her.
#
Årets bokutgivelse : Jorda rundt på 80 dagar inneholder også et faglig etterord av Verne-forsker P. J. Moe som tar for seg verkets tilblivelse, mottagelse og norske bokhistorie. I tillegg presenteres nyere forskning (William Butcher: Jules Verne inédit: Les manuscrits déchiffrés) på forfatterens originalmanus til romanen, som viser at forfatterens opprinnelige bokidéer fraviker fra det forlaget til sist trykket. Gjennom lengre transkriberte utdrag fra Vernes håndskrevne manus fremgår det at hele 3 kapitler ble utelatt fra publisering. Disse inneholder skildring av hvordan Phileas Fogg og hans utkårede, den indiske skjønnheten Aouda, erklærer hverandre gjensidig kjærlighet og gifter seg, allerede i Hong Kong. Resten av reisen hjemover mot London ville altså mere bli en bryllupsreise.

Kapitler i etterordet:
Vinne en dag – Vinne en kvinne
79 dager kloden rundt
Reiseideer i tiden
Inspirerende ingeniørbragder
En dag vunnet – 79 dager kloden rundt
Tre søndager i samme uke
Litterært essay og uinteresserte reisende
Foredrag i Geografisk Selskap
Inspirasjon fra egne reiseopplevelser
Skriftlig kildemateriale
Adaptasjoner
Ballongreiser – et symbol for forfatterskapet?
Inspirert globetrotter
Hjemme hos forfatteren
Unge Fogg-inspirerte journalister – Palle Huld og Tintin
Phileas Fogg på TV i 2021
Norsk musikal prisbelønnet i 2017
Scene–suksess på Klingenberg
Første gang på trykk i Norge – Folkebladet: “Jorden rundt i otti Dage”
I ellevte time – tilrettelegging og presentasjon for leserne
Føljetong vs bok,  heftesalg – forlagsbind – utklippsfortellinger
Norske bokutgaver, med og uten illustrasjoner
Fabelprosa – Fantastiske reisefortellinger
Bing og Bringsværd hver for seg – om Jorden rundt på 80 dager
En voksen modelleser?
Vernes betydningsfulle navnevalg
En erkeengelsk gentleman og hans reisefelle Jean
Une idée fixe – politidetektiv Fix og politimester Fiks
Jules Verne på nynorsk
«Den 17de Mai» og målsaken
Studier av originalmanuskript – upubliserte kapitler
Aouda – sensuelle skildringer
Vielse allerede i Hong Kong
– Face n’est pas seul organe expressif des passions
«Voulez-vous de moi ?»
Vinne en kvinne – le plus heureux des hommes, verdens lykkeligste mann
Den ellevte reisefortelling

19. august 1882 – på trykk i «Folkebladet»
– Cammermeyers illustrerte ukemagasin

Den første oversettelse til norsk:
Nå i april 2023 – eksakt 150 år siden Jules Verne holdt foredrag i Det franske geografiske selskap om ‘meridianer og kalenderen’ (se utdrag nederst) og de bakenforliggende ideene til sin roman – fremvises her for første gang den norske førsteutgaven av fortellingen. Som det vil fremgå staver tilretteleggeren/oversetteren av teksten Foggs fornavn med F – ikke Ph slik vi kjenner fra de fleste bokutgaver senere:
«Første Kapitel.
Fileas Fogg tager Passepartout i sin Tjeneste.
«Aar 1872 boede i Huset No. 7 ved Savillerow, Burligton Gardens – samme Hus, i hvilket Sheridan døde i 1814 – Fileas Fogg Esq., et af de underligste, men ogsaa et af de mest fremragende Medlemmer af the Reform Club i London, skjønt han syntes at have sat sig til Opgave ikke at gjøre noget, som kunde paadrage ham Opmærksomhed.»
Romanteksten ble første gang publisert som utklippsfortelling – dvs boksidene var trykket nederst på alle arkene som Folkebladet bestod av. Forlaget Cammermeyers «Folkebladet» utkom som et vedlegg til «Norsk Familjeblad», og profilerte seg som ‘Et ugentligt Underholdningsblad for By og Bygd’.
Vernes roman var skrevet 10 år tidligere – og utkom første gang på tilsvarende vis, som avisføljetong i det franske «Le Temps» i november og desember 1872.
I bokform ble romanen første gang utgitt av Hetzels forlag i Paris, januar 1873. Tre måneder etter, den 4. april ble forfatteren bedt om å svare på spørsmål om meridianer og lengdegrader – hvor på kloden man så for seg at en reisende på vei jorden rundt ble nødt til å registrere et skifte av dato.

I Norge den 9. desember 1882, kunne abonnentene av Folkebladet etter at føljetongen var fullført, bringe de utklipte boksidene til en bokbinder om ønskelig. Sidene var paginert og den samlede teksten var en forholdsvis omfangsrik oversettelse på 227 sider gotisk skrift. I følge tittelbladet var den ‘bearbeidet for «Folkebladet» av E. R.’ Det er foreløpig uklart hvorvidt teksten var en nyoversettelse fra fransk. Visse formuleringer har uansett et visst slektskap med den danske oversettelsen, Rundt om Jorden i 80 Dage» utgitt på forlaget Andr. Schou i 1873. Eksempler på dette kommer senere i artikkelen.

[fortsett lesning]

SE kavalkade/tidslinje over utgivelser i Norge, Jorden rundt på 80 dager.