Forfatterarkiv: pjmoe

Podcast fra Nasjonalbiblioteket, om to berømte ballongferder

«Mysteriet med de to ballonger»
Bl.a. intervjues Nils Nordberg og Per Johan Moe om sammenfall mellom beretningen om gassballongen «La Ville d’Orleans» fra Paris, som etter å ha kommmet langt ut av kurs havnet i Telemark – og starten på Jules Vernes’ roman Den hemmelighetsfulle øya.
Lydfortellingen kan høres på NB.no – her

Multimodalitet og Intertekstualitet i fabelprosa

fraHatteras_Riou

Verne: Kaptein Hatteras – 1864[2014]

Publiseringer. På dette nettstedet finnes artikler, boktekster og informasjon om foredrag skrevet av P.J.Moe
– det meste registrert i CRIStin
[Current Research Information System In Norway].
Nettstedet er som forfatteren underveis. Artikler, fagtekster og  visuelle presentasjoner – relatert foredrag og utgivelser – vil fortløpende kunne leses/lastes ned. NB: forfatterens tidligere fagnettsted, wordpress.usn.no/pjm – oppdateres ikke lenger.

Hovedartikkel – Norsk Oversetterleksikon

En lengre tekst (30 s.),  som en av åtte hovedartikler i «Norsk oversetterleksikon» er nettopp publisert: Jules Verne for norske lesere gjennom hundre år.
Teksten tar for seg bokhistoriske hovedtrekk og forfatterskapets norske oversettelses-historie.

NoLeks_webside_JVerne_sept2018
Tilknyttet artikkelen er også en bibliografisk oversikt over Verne-oversettelser (til både norsk og dansk) utgitt av norske forleggere fra 1873 til dato.

Ansvarlig utgiver er Norsk oversetterforening og leksikonet støttes bl.a. av Norsk kulturråd og Kopinor.
Norsk Oversetterleksikon er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1
i henhold til Norsk senter for forskningsdatas (NSD) register over vitenskapelige publiseringskanaler.

Foredrag – fagseminar Nasjonalbiblioteket


Da fremtidsfortellingene traff norske barn. 
[Lenke NB.no]  [Video-strøm ]
[ SolumBokvennen]

Verdensrommet, atomteknikk og prinsesser fra Mars. Vi ser på de første science fiction-fortellingene for barn i Norge. Titler fra Jules Vernes serie Voyages Extraordinaires kom tidlig i dansk-norske utgaver, og disse ble også lest av de unge. Sjangeren fikk en ny gullalder i 1970-årene, og seminaret byr på en nylesning av Jon Bings fire bøker om stjerneskipet Alexandria (1975–1985).

Program

12.30 – 12.45  Velkommen

12.45 – 13.15   Da science fiction traff norske barn. En oversikt. Anne Kristin Lande og Sofie Arneberg, forskningsbibliotekarer ved Nasjonalbiblioteket

13.15 – 14.00  Jules Vernes fantasireisefortellinger på norsk. Per Johan Moe, universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

14.00 – 14.15  Visning av utstilt materiale

14.15 – 15.00  Ei nærlesing og nylesing av Jon Bings Alexandria-kvartett. Oddmund Kårevik, biblioteksjef ved Enebakk bibliotek

Foredrag om A.O. Vinjes korrespondentbrev om norgeshistoriens første bemannede ballongferder i 1852

USN i Bø, Telemark – 30. november 2018
Jubileumsmarkering for Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870)
Vinjes essayistiske avisartikler for Drammens tidende var banebrytende i norsk journalistikk. I 1852 rapporterte han bl.a om ballongskipper Ignatz Lassès spektakulære oppvisninger med sin ballong «Samson» over Bygdøy og videre innover til Maridalen utenfor hovedstaden. Sannsynligvis var dette de aller første luftseilaser over Norge.
Med støtte i avisarkiver fra Vinjes samtid, utfordres dermed tidligere utsagn om starten på norsk luftfartshistorie. [ Den første luftferd over Norge – ref.»La Ville d`Orleans» 1870]
[PoPoint_Foredr.vPJM] [versj. m lyd kommer]

Illustreret Nyhedsblad 1852

En reise til Jules Vernes indre

Voyage au centre de la Terre fra 1864 er Jules Vernes tredje romanen i serien av fantasireiseromaner som ble utgitt under samlebetegnelsen «Voyages Extraordinaires, dans les mondes connus et inconnus» – Ekstraordinære reiser inn i de kjente og ukjente verdener.

For første gang kommer den nå i komplett, norsk oversettelse med alle illustrasjoner gjengitt.
Utgivelsen, Reisen til jordas indre som er i salg fra august 2018,  er den 10. boken i Vidarforlagets Jules Verne-serie. [Liste]
ISBN: 9788279902065 [Til Nettbokhandel]
Oversatt av Tom Lotherington
Etterord av Per Johan Moe
I etterordet til utgivelsen kommenteres verket i norsk-dansk, bokhistorisk sammenheng, den litterære ‘hollow earth’ -tradisjonen (Holberg, Poe, Verne, Doyle, Burroughs) og likeså det faktum at forfatteren fletter inn i romanen mye selvopplevd tilknyttet Hamburg, Kongsberg, Heddal og København fra Vernes egen reise nordover i 1861.
Fortsett lesing

Den nesten fullkomne roman (Barthes)

Den hemmelighetsfulle øya 

Jules Vernes robinsonade fra 1874
– for første gang i komplett norsk oversettelse med alle illustrasjoner gjengitt.
Vidarforlaget 2018, ISBN: 9788279902119 [Til Nettbokhandel]
Oversatt av Steinar Lone
Etterord av Per Johan Moe

Omslag_verne_hemmelighetsfulle_øyaDen nesten fullkomne roman
Uforkortede utgaver av Jules Verne-romaner var lenge mangelvare i Norge. Med andre ord, det norske lesere har blitt servert, har gjerne vært sterkt amputerte versjoner, ofte omskrevet og tilrettelagt med tanke på et ungdomspublikum. Dette har gått ut over viktige tekstpartier og medført utelatelse av de vesentlige bildene som opprinnelig inngikk som en del av et integrert hele. Og, ikke uvesentlig – det har også gått ut over forfatterskapets omdømme. Når det gjelder utgivelseshistorien til Den hemmelightesfulle øya i Norge har omstendighetene imidlertid ikke vært helt tilsvarende – selv om også denne boken etter hvert kom i mange kortversjoner. Romanen var blant de aller første fra Vernes forfatterskap som kom ut i Norge. Hvordan boken først ble introdusert, og senere reutgitt i omtrent samme versjon flere ganger, kan være noe av forklaringen på at nettopp denne romanen har blitt ekstra godt kjent i Norge og at mange som har et forhold til Vernes bøker fremhever kvaliteten på nettopp dette verket. Til dels angår dette også dansk bokhistorie.

I etterordet kommenteres verket i norsk, bokhistorisk sammenheng og særegenheter ved romanen, karakterisert av Roland Barthes som:
«ce roman presque parfait: L’ile Mysterieuse» (denne nesten fullkomne roman).

fortsett lesing

Femten Robinsoner på internatskoletur

To års ferie

Jules Vernes robinsonade fra 1888
– for første gang i komplett norsk oversettelse med alle illustrasjoner gjengitt.
Vidarforlaget 2017, ISBN:
9788279903840  [Til Nettbokhandel]
Oversatt av Tom Lotherington
Etterord av Per Johan Moe

Omslag_Vidarforlaget_Verne_To_aars_ferie_1700pjFemten Robinsoner på internatskoletur
Fortellingen om internatskoleguttene som forliser og strander på en ubebodd øy, er en av Jules Vernes såkalte Robinsonader, noe han selv kommenterer i denne bokens forord. Tilsynelatende tenkte han at det var viktig at leseren ved lesningens start får øye på relasjonen til andre romaner med samme handlingsramme. Det at det i det hele tatt er et forord i romanen Deux Ans de vacances (To års ferie), gjør at den skiller seg fra de fleste andre bøkene i serien «Voyages Extraordinaires» («Ekstraordinære reiser»). Boken var, da den utkom i 1888, den 32. i rekken av det som skulle komme til å utgjøre hele 54 bind.

fortsett lesing

Foredrag hos Alliance Française – Skien, 20. september kl. 19.30

«Jules Verne og Telemark
– om de ukjente, norske sidene ved forfatterskapet»

Foredrag ved Jules Verne -forsker og sakprosaforfatter Per Johan Moe
20. september 2017 hos Alliance Française, Skien kl. 19.30
Sted: Restaurant ‘Kitchen & bar’, Henrik Ibsens gate 5.

Heddal_Stavkirke_UnBilletDeLoterie

Heddal stavkirke i Telemark
i Vernes «Un Billet de Loterie»

”Telemark, sannsynligvis enestående i hele verden for sitt vakre landskap. Forfatteren har hatt den glede å besøke stedet. Han har fartet rundt via skyss-stasjoner med karjol og hest […] og han brakte med seg tilbake et inntrykk av sjarme og av poesi, som står som et levende minne, så han vil med glede dele med leseren denne enkle fortelling ” – Verne, 1886

Dette er bare noe av det Jules Verne skrev om Norge. For mange er det ukjent at han besøkte Skandinavia i 1861, like før sitt gjennombrudd som forfatter. Senere refererte han til Norge i en rekke bøker. Noen romaner hadde også deler av handlingen lagt til Norge. I fortellingen Un billet de loterie (N.utg: ‘Det store loddet’), som i sin helhet foregår i Telemark og Christiania, har han tilsynelatende diktet inn norske personligheter han selv møtte.
Foredragsholderen vil særlig ta for seg denne romanen og Vernes interesse for nordområdene og Norge, ikke minst hans reise til Telemark – via Stavern, Christiania, Eidsvold, Sandvika og videre gjennom Drammen, Hokksund, Kongsberg, Notodden, Heddal, og Rjukan.

Per Johan Moe er høgskolelektor på institutt for språk og litteratur ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han har forsket på Jules Vernes forhold til Norge i en årrekke og har publisert mange artikler om emnet.
En artikkelsamling med noe av dette finnes på nettstedet www.jules-verne.no
og i Verne-serien som Vidarforlaget er i gang med [vidarforlaget.no/forfattere/verne-jules ].

—-
« …[le] plus charmant pays du monde.
Pour tout dire, Dal est dans le Telemark,
le Telemark est en Norvège, et la Norvège,
c’est la Suisse avec plusieurs milliers de fiords
qui permettent à la mer de gronder au pied de ses montagnes. »
– – – – – – – – – – – – –  -Jules Verne, Un Billet de loterie, 1886

I direkte bane, 97 timer og 20 minutter

Fra jorda til månen

Første del av Jules Vernes berømte verk om en reise til månen
– for første gang i komplett norsk oversettelse, med 41 illustrasjoner, er i salg fra 15. august.
Vidarforlaget 2017  ISBN: 9788279903543 [Til Nettbokhandel]
Oversatt av Bente  Christensen
Etterord av Per Johan Moe

Forside_FraJorda_tilMaanen2017Utdrag fra etterordet (12 s.):

I direkte bane, 97 timer og 20 minutter
Mange vil hevde at da Jules Verne skrev fortellingen om en reise til månen, var dette starten på science fiction sjangeren. […] Noen vil ha det til at Verne hadde en egen evne til å forutsi tekniske nyvinninger. Saken er nok at det meste av det forfatteren skrev om var ideer og oppfinnelser som allerede eksisterte, selv om allmennheten enda ikke hadde blitt kjent med dem. Jules Vernes forutseenhet har spesielt vært trukket frem når det gjelder hans måneferd – og da tenker jeg på hans to månebøker sett under ett. For, mange som har lest Jules Verne på norsk tidligere kjenner verkene som én lengre tekst, eller et dobbeltbind under tittelen ‘Reisen til månen’. Dette er en forlagskonstruksjon. Den foreliggende nyoversettelsen, Fra jorda til månen, baserer seg på Vernes utgivelse fra 1865. Denne avsluttes som litt av en ‘cliff-hanger’, der romfarerne blir værende i bane rundt månen. 1800-tallets lesere måtte vente i flere år før fortsettelsen kom med boken ‘Rundt månen’, hvor månefarerne vender trygt tilbake til jorden.

Det har vært påpekt at det er en rekke, slående sammenfall mellom Vernes månefortelling og virkelighetens romprogram i USA. Da astronauten Neil Armstrong satte foten på måneoverflaten i 1969 var det akkurat 100 år siden Vernes roman Autour de la Lune første gang kom på trykk. Dette er selvfølgelig en tilfeldighet. Men det er jo morsomt å konstatere at Vernes månefortelling hadde gjennomgått et temmelig godt forarbeid, slik det følgende indikerer.
Fortsett lesing