Om reisefantasier og norsk bokhistorie ved forrige århundreskifte 
Hva har Knut Hamsun (1859-1952), Jules Verne (1828-1905) og Henry Rider Haggard (1856-1925) med hverandre å gjøre? Sannsynligvis temmelig lite. Men det kan se ut som om deres norske forleggere hadde sammenfallende idéer om hva tekstene fra disse forfatterne representerte hos leserne. Titlene som ble valgt for utgivelser i Norge omkring forrige århundreskifte hadde nemlig klare fellestrekk, og spilte på det eventyrlige ved eksotiske reiseopplevelser.

Lenge har jeg grublet på hva som fikk Knut Hamsun til å gi sin reiseberetning fra Kaukasus tittelen I Æventyrland. Opplevet og drømt i Kaukasien da den kom ut i 1903 – fire år etter hans 
stipendiereise til Georgia/Kaukasia  i 1899.
[kan leses her] [alt. 2]

.

Nesten samtidig (1902) kom også Rider Haggards siste fortelling om eventyreren Alan Quatermain, allerede kjent fra Kong Salomos miner. Boken fikk en nærmest identisk tittel – Et Eventyrland i norsk oversettelse. Men denne gangen gjaldt betegnelsen opplevelser i Afrika, ikke Eurasia. Boken var en utgivelse i serien ‘Børnenes bogsamling’, med kortutgaver fra verdenslitteraturen. Blant de aller første i serien som hadde startet fire år i forveien, var også to av Jules Vernes romaner.

Jules Verne oversatt til norsk, til riksmål eller nynorsk var på dette tidspunktet noe helt nytt for lesere i Norge, som lenge hadde vært vant til at mye av det som var tilgjengelig av litteratur kom fra København, slik som Hamsuns I Æventyrland (Gyldendalske boghandels forlag).
I 1894 trykket utgiveren Ludv. B. Aas’ forlag en riksmålsversjon av Vernes En verdensomseling under havet – introdusert som første utgivelse i en (planlagt) rekke kalt: «Eventyrlige reiser».

To år etter kom en nynorskoversettelse av Vernes roman Michel Strogoff som føljetong i målbladet «Den 17. mai», og samme år i bokversjon. Tittelen som ble valgt for denne fantasireise-fortellingen gjennom Russland og Sibir, vektla også det eventyrlige:  Zarens kurér. Reiseeventyr fraa Moskov til Irkutsk.

1896

Hamsun kan meget vel i 1896 ha lest den fengslende beretningen om den unge offiseren Michel og hans tilkommende, Nadia – som starter sin begivenhetsrike ferd østover med en togreise ut fra Moskva.  Hvorvidt beretningen – dersom den var kjent – inspirerte til valg av reisemål eller til ideer for skrivingen, vites ikke. Faktum er uansett at tre år etter, i 1899, satt Hamsun selv på toget ut fra Moskva, etter å ha startet sin reise i St. Petersburg.
[Vernes Russland-fortelling gjorde forøvrig suksess som teaterstykke i flere norske byer fra høsten 1884, da Hamsun grunnet sykdom returnerte til Norge fra sitt USA-opphold. Avisene fra september -84 indikerer billettpris-økning etter utsolgte hus og forestillingens eksotiserende tablåer, med dans, kor, opptog og slagscener]

Og i bokutgivelsen Et Æventyrland. Opplevet og drømt i Kaukasien forteller han sågar at han på toget møter et ungt, fransktalende forelsket par – omgitt av handelsmenn – akkurat som beskrevet i Zarens kurér, Vernes roman. Det er fristende å peke på formuleringen ‘drømt’ fra  forfatterens undertittel. Det fremgår i begge reisefortellinger at de to unge er ukjente for hverandre når de møtes om bord på toget – og i begge tilfeller beskrives han som militær – nasjonalgardist (Hamsun) eller offiser i kurérkorpset (Verne). Og, tilsvarende som i den franske fiksjonsfortellingen er deler av starten på Hamsuns bok (fra s. 9) viet beskrivelser av byen Moskva og Kreml. Begge fortellingene starter med en togreise for så å fortsette med hest og vogn. 

Hamsuns forlag, det danske ‘Gyldendalske boghandels forlag’ publiserte også Jules Verne. Og reorganisert som det norsk-danske «Nordisk forlag», trykket de en serie av Vernes reiseromaner under en likelydende vignett som den Aas hadde lansert: «Jules Verne. Eventyrlige reiser». Om vi skal dvele ved sammenfall tematisk, forfatterne imellom, er det grunn til å merke seg at det danske Gyldendal omtrent samtidig med Hamsun-utgivelsen trykket (den ikke så berømte) reisefortellingen Claudius Bombarnac fra 1892, som er en beretning om et journalistoppdrag gjennom Eurasia, med start i Tbilisi via Baku og videre østover. Til salgs i Kristiania fra 1904 (Jules Verne: Eventyrlige reiser VIII,  Kristiania – København, Gyldendalske Boghandels forlag ) . [Eng. oversettelse kan leses her]

Hamsun kom også til Tbilisi og Baku ved Kaspihavet, men han vendte hjemover herfra (via Konstantinopel). 

La det være klart:  Jeg mener ikke å hevde, og har intet belegg for å anta at Hamsun leste Jules Verne. Men, i det meget betydningsfulle bokhistoriske perspektivet …
(forholdet mellom litteraturens innhold, historie og materialitet – bl.a. dette at utgivelsesomstendigheter og ulike aspekter ved den faktiske eksemplarfremstillingen har påvirket litterære prosesser, og verkenes mottagelse mv.)
… så er det all grunn til å rette søkelyset på det faktum at det danske ‘Gyldendalske boghandels forlag’ – altså Hamsuns forlag for I Æventyrland i 1903 – åpenbart kjente til og ønsket å løfte frem for sine lesere året etter, Vernes temmelig ukjente (fremdeles) reisefortelling Claudius Bombarnac – som beskriver flere av de samme stedene som Hamsun: bl.a. Tbilisi og Baku ved Kaspihavet. Forlaget (og dermed kanskje forfatteren?) kjente åpenbart den franske utgaven fra 1892 og  sørget for å få den oversatt for det skandinaviske (DK/NO) publikum parallelt med utgivelsen av Hamsuns reiseberetning – slik jeg ser det som et tematisk apropos.