[Skrevet kort etter Kong Haralds bortgang 28.08.2026]
Matkupong fra kjøkkenet til Det Kongelige Slott
På hjemmekontoret henger et synlige bevis på mine flerfoldige kongeminner…
– en kupong utdelt til NRK-medarbeideren som tilbragte timer på slottet, og skulle ha adgang til hoffets ansatt-kantine i slottets underetasje. Akkurat denne, i anledning en NRK-dokumentert gallamiddag jeg ikke lenger erindrer detaljer om, en gang på 1980/90-tallet.
.
Derimot, når Kong Haralds epoke på tronen nå er over, akkurat denne fredagen i august,
kommer spesielt to minner om personlige konge-møter tilbake.

På Slottet, i Kongens stue i 1993
Jeg – og NRK-kollega Pål, to TV fotografer på jobb – var geleidet inn i de private gemakker på Det Kongelige Slott. I Kongeparets dagligstue skulle vi filme et portrettintervju i anledning Kong Harald og Dronning Sonjas sølvbryllup i 1993. Da hadde Harald V vært på tronen i bare et par år. Siden da har det gått 33 år – og NRK-fotografene som filmet Kongeparets jubileums-portrett har blitt pensjonister.
Det var et minne for livet å bli invitert inn i stuen, håndhilse og ha en hyggelig stund – på jobb – omgitt av familiebilder og annet hjemlig. Selv stod jeg med mitt store TV-kamera klemt opp mot familiens flygel, der det var oppstilt en rekke signerte fotografier av Kong Haralds engelske slektninger, deriblant prinsesse Diana og hennes Charles.
Bak meg , i motsatt retning av dit mitt kamera pekte, bakenfor flygel og radene av det familiære, var det vindusutsikt ned til slottsplassen og utover byen.

Kong Olavs nyttårstaler
MEN før dette – også Hans Majestet Kong Olav, hadde jeg æren av å møte personlig.
I en periode ble Kongens nyttårstaler tatt opp i NRK-studio på Marienlyst, selv om publikum i de tusen hjem skulle få inntrykk av at Kong Olav satt i sitt arbeidsrom på slottet.
(skrivebordet var, så vidt vites, det samme).
Kong Olav var nøye på at vi, teamet i studio (Kamera, lyd, lys), skulle håndhilses på – ikke minst jeg som hadde ansvar for akkurat det bildeutsnittet som nyttårsaften ville bli kringkastet til de, jeg vet ikke hvor mange – hundre tusen hjem. Kongen tok seg gjerne tid til en kort men gemyttlig ordveksling før vi gikk i gang med opptaket (ikke direkte-sendt) av hans Nyttårstale. I forkant kunne det godt falle en spøkefull replikk, etterfulgt av kongens joviale, særegne latter, som mange husker.

Kong Olavs begravelse i 1991
Akkurat disse møtene reflekterte jeg over i 1991, da jeg altså flere år senere – iført mørk dress – befant meg på orgel-galleriet i Oslo domkirke, da begravelsen til den samme Kong Olav skulle TV-overføres i direktesending.

Ett minutts stillhet
Mitt TV-bilde under seremonien, av Kongens båre under Domkirkens høye hvelving, og forsamlingen hadde reist seg i ærbødighet, var akkurat det som hele befolkningen hadde på TV-skjermene  – ‘i hus og hytte’ og på arbeidsplassene – da Domkirkens seremonimester hadde erklært ett minutts stillhet over det ganske land, så all aktivitet stoppet opp.
Slik var det dengang – for  dette ‘skjedde i di dage’ da Norge fremdeles kun hadde en TV kanal – og det var en selvfølge at man tok pause fra ethvert gjøremål, samtidig  – synkront og helt analogt.

Like ved siden av meg på Domkirkens galleri – også stramt antrukket – stod en av nestorene blant Aftenpostens still-fotografer, på oppdrag for å ta et lignende bilde som det jeg komponerte, for morgendagens avis-forside. Han kunne høytidelig, halvt hviskende fortelle at, akkurat slik stod han også under begravelsen til Haakon den 7de (okt. 1957).
Altså den som fant sted da jeg selv bare var ett år.
Til ettertanke – syntes jeg da, og nå fremdeles.

Tre konger siden 1905
Siden 1957 oppleves altså nå den tredje konge i min levetid. Vår forrige Kong Haakon,  igangsatte sin gjerning ved unionsoppløsningen – etter en folke-valgt gjenopptagelse av kongerekken fra middelalderen – den som hadde vært avbrutt av firehundreårsnatten og litt til.

Tankevekkende også det.