En lengre tekst (30 s.),  som en av åtte hovedartikler i «Norsk oversetterleksikon» er nettopp publisert: Jules Verne for norske lesere gjennom hundre år.
Teksten tar for seg bokhistoriske hovedtrekk og forfatterskapets norske oversettelses-historie.

Tilknyttet artikkelen er også en bibliografisk oversikt over Verne-oversettelser (til både norsk og dansk) utgitt av norske forleggere fra 1873 til dato.

Ansvarlig utgiver er Norsk oversetterforening og leksikonet støttes bl.a. av Norsk kulturråd og Kopinor.
Norsk Oversetterleksikon er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1
i henhold til Norsk senter for forskningsdatas (NSD) register over vitenskapelige publiseringskanaler.

Voyage au centre de la Terre fra 1864 er Jules Vernes tredje romanen i serien av fantasireiseromaner som ble utgitt under samlebetegnelsen «Voyages Extraordinaires, dans les mondes connus et inconnus» – Ekstraordinære reiser inn i de kjente og ukjente verdener.

Den hemmelighetsfulle øya 

Jules Vernes robinsonade fra 1874
– for første gang i komplett norsk oversettelse med alle illustrasjoner gjengitt.
Vidarforlaget 2018, ISBN: 9788279902119 – [Til Nettbokhandel]
Oversatt av Steinar Lone
Etterord av Per Johan Moe

Den nesten fullkomne roman
Uforkortede utgaver av Jules Verne-romaner var lenge mangelvare i Norge. Med andre ord, det norske lesere har blitt servert, har gjerne vært sterkt amputerte versjoner, ofte omskrevet og tilrettelagt med tanke på et ungdomspublikum. Dette har gått ut over viktige tekstpartier og medført utelatelse av de vesentlige bildene som opprinnelig inngikk som en del av et integrert hele. Og, ikke uvesentlig – det har også gått ut over forfatterskapets omdømme. Når det gjelder utgivelseshistorien til Den hemmelightesfulle øya i Norge har omstendighetene imidlertid ikke vært helt tilsvarende – selv om også denne boken etter hvert kom i mange kortversjoner. Romanen var blant de aller første fra Vernes forfatterskap som kom ut i Norge. Hvordan boken først ble introdusert, og senere reutgitt i omtrent samme versjon flere ganger, kan være noe av forklaringen på at nettopp denne romanen har blitt ekstra godt kjent i Norge og at mange som har et forhold til Vernes bøker fremhever kvaliteten på nettopp dette verket. Til dels angår dette også dansk bokhistorie.

I etterordet kommenteres verket i norsk, bokhistorisk sammenheng og særegenheter ved romanen, karakterisert av Roland Barthes som:
«ce roman presque parfait: L’ile Mysterieuse» (denne nesten fullkomne roman).

fortsett lesing

To års ferie

Jules Vernes robinsonade fra 1888
– for første gang i komplett norsk oversettelse med alle illustrasjoner gjengitt.
Vidarforlaget 2017, ISBN: 9788279903840  – [Til Nettbokhandel]
Oversatt av Tom Lotherington
Etterord av Per Johan Moe

Femten Robinsoner på internatskoletur
Fortellingen om internatskoleguttene som forliser og strander på en ubebodd øy, er en av Jules Vernes såkalte Robinsonader, noe han selv kommenterer i denne bokens forord. Tilsynelatende tenkte han at det var viktig at leseren ved lesningens start får øye på relasjonen til andre romaner med samme handlingsramme. Det at det i det hele tatt er et forord i romanen Deux Ans de vacances (To års ferie), gjør at den skiller seg fra de fleste andre bøkene i serien «Voyages Extraordinaires» («Ekstraordinære reiser»). Boken var, da den utkom i 1888, den 32. i rekken av det som skulle komme til å utgjøre hele 54 bind.

fortsett lesing

«Jules Verne og Telemark
– om de ukjente, norske sidene ved forfatterskapet»

Foredrag ved Jules Verne -forsker og sakprosaforfatter Per Johan Moe
20. september 2017 hos Alliance Française, Skien kl. 19.30
Sted: Restaurant ‘Kitchen & bar’, Henrik Ibsens gate 5.

Heddal stavkirke i Telemark
i Vernes «Un Billet de Loterie»

”Telemark, sannsynligvis enestående i hele verden for sitt vakre landskap. Forfatteren har hatt den glede å besøke stedet. Han har fartet rundt via skyss-stasjoner med karjol og hest […] og han brakte med seg tilbake et inntrykk av sjarme og av poesi, som står som et levende minne, så han vil med glede dele med leseren denne enkle fortelling ” – Verne, 1886

Dette er bare noe av det Jules Verne skrev om Norge. For mange er det ukjent at han besøkte Skandinavia i 1861, like før sitt gjennombrudd som forfatter. Senere refererte han til Norge i en rekke bøker. Noen romaner hadde også deler av handlingen lagt til Norge. I fortellingen Un billet de loterie (N.utg: ‘Det store loddet’), som i sin helhet foregår i Telemark og Christiania, har han tilsynelatende diktet inn norske personligheter han selv møtte.
Foredragsholderen vil særlig ta for seg denne romanen og Vernes interesse for nordområdene og Norge, ikke minst hans reise til Telemark – via Stavern, Christiania, Eidsvold, Sandvika og videre gjennom Drammen, Hokksund, Kongsberg, Notodden, Heddal, og Rjukan.

Per Johan Moe er høgskolelektor på institutt for språk og litteratur ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han har forsket på Jules Vernes forhold til Norge i en årrekke og har publisert mange artikler om emnet.
En artikkelsamling med noe av dette finnes på nettstedet www.jules-verne.no
og i Verne-serien som Vidarforlaget er i gang med [vidarforlaget.no/forfattere/verne-jules ].

—-
« …[le] plus charmant pays du monde.
Pour tout dire, Dal est dans le Telemark,
le Telemark est en Norvège, et la Norvège,
c’est la Suisse avec plusieurs milliers de fiords
qui permettent à la mer de gronder au pied de ses montagnes. »
– – – – – – – – – – – – –  -Jules Verne, Un Billet de loterie, 1886

Fra jorda til månen

Første del av Jules Vernes berømte verk om en reise til månen
– for første gang i komplett norsk oversettelse, med 41 illustrasjoner, er i salg fra 15. august.
Vidarforlaget 2017  ISBN: 9788279903543 – [Til Nettbokhandel]
Oversatt av Bente  Christensen
Etterord av Per Johan Moe

Utdrag fra etterordet (12 s.):

I direkte bane, 97 timer og 20 minutter
Mange vil hevde at da Jules Verne skrev fortellingen om en reise til månen, var dette starten på science fiction sjangeren. […] Noen vil ha det til at Verne hadde en egen evne til å forutsi tekniske nyvinninger. Saken er nok at det meste av det forfatteren skrev om var ideer og oppfinnelser som allerede eksisterte, selv om allmennheten enda ikke hadde blitt kjent med dem. Jules Vernes forutseenhet har spesielt vært trukket frem når det gjelder hans måneferd – og da tenker jeg på hans to månebøker sett under ett. For, mange som har lest Jules Verne på norsk tidligere kjenner verkene som én lengre tekst, eller et dobbeltbind under tittelen ‘Reisen til månen’. Dette er en forlagskonstruksjon. Den foreliggende nyoversettelsen, Fra jorda til månen, baserer seg på Vernes utgivelse fra 1865. Denne avsluttes som litt av en ‘cliff-hanger’, der romfarerne blir værende i bane rundt månen. 1800-tallets lesere måtte vente i flere år før fortsettelsen kom med boken ‘Rundt månen’, hvor månefarerne vender trygt tilbake til jorden.

Det har vært påpekt at det er en rekke, slående sammenfall mellom Vernes månefortelling og virkelighetens romprogram i USA. Da astronauten Neil Armstrong satte foten på måneoverflaten i 1969 var det akkurat 100 år siden Vernes roman Autour de la Lune første gang kom på trykk. Dette er selvfølgelig en tilfeldighet. Men det er jo morsomt å konstatere at Vernes månefortelling hadde gjennomgått et temmelig godt forarbeid, slik det følgende indikerer.
– Fortsett lesing

I juni-nummeret (3519 – 2017) av det franske magasinet Tèlèrama skriver journalist Jean-Baptiste Roche om hvordan han reiste i Jules Vernes fotspor gjennom Norge og Telemark godt hjulpet av artiklene på http://www.jules-verne.no (P.J.Moe) – spesielt om reiseruten til forfatteren under hans Norges-opphold i juli 1861.
Les den franske artikkelen som PDF her
La Norvège en plus ou moins 80 jours

La voz de Galicia
I februar 2018 markeres de ‘150 år’ siden «Nautilus» [og 10 år senere forfatteren selv] kom til Vigo, i Galicia i romanen En verdensomseiliing under havet.
Jules Verne viet et helt kapittel til ‘Vigo-bukta’ [Del 2, kap.VIII] der han i tekst og bilder beskriver hvorden manskapet på udervannsbåten henter opp en stor skatt i sølv og gull fra sunkne gallioner etter et stort sjøslag i 1702.

Her er nyhetsoppslag fra avisen i Galicia:
La voz de Galicia

Fremlegg av paper på fagkonferanse
2. int. Congreso Verniano
Havana, Cuba 27 – 31 juni 2017
.
Abstract
by Per Johan Moe.
Jules Verne and ‘the country of Odin, Thor and Frey’  [1]
– References and literary allusions to Norwegian, or other Nordic scholars and explorers, in selected Verne novels.

Verne’s novels, a unique combination of fiction and didactical elements, contain many references to historical figures. Comments on Nordic culture and science was a part of Verne’s writing from early on. The purpose of this paper is to put some of these references into context. In 1861 (JM),Gods in Norse mythology appear, from Edda, by historian Snorre Sturlason – also the author of Heimskringla (Norwegian king’s saga), mentioned in VC (1864) shortly after. Several Norwegian sources, related to both science and myths, are given in ‘20000 Leagues’(1870). While discussing certain phenomena, Verne refers to old texts by Pontoppidan and Egede. In later novels, also contemporary scholars appear.
Fortsett lesing

.
Her er nyhetsinnslag fra konferansen på Cubansk TV:

Fremlegg av paper på fagkonferanse
NAJVS, Toronto, On, Canada
7 – 11 juni 2017

Abstract 1
by Per Johan Moe
Decoding Verne’s Un Billet de loterie. Le numéro 9672 (1886)
– On the mysterious professor S and other real life persons, that became models for characters in Verne’s novel ‘The Lottery ticket’.
.
This novel, set in Norway, is often considered just a romantic story in exotic surroundings, based on Verne’s own travel experiences from a visit to Scandinavia, 25 years prior to the publishing. Looking particularly on the context in which the novel was created, the purpose of this paper is to modify this view. Studies of the material Verne expressed having read about the country, such as the French travel magazine Le Tour du Monde, indicates that sharing his own specific geographical knowledge, was not a priority. Most such elements in the novel, is information that anyone could find, reading the same sources. So, first hand travel experience from the country, was not necessary to describe the journey that takes place in the book. Findings in Verne’s diary from the journey in 1861, suggests that he became aware of political events in society, taking place exactly when he was visiting Scandinavia.  [fortsett lesing]

.
Abstract 2
by Per Johan Moe
Jules Verne and Arctic exploration
– about the author’s view on the explorers F.Nansen (1861-1930)
and A.E.Nordenskiöld, (1832 – 1901) and their reception of his work.
.
Verne’s VE series, starts inside the blank spot on the map of Africa. Then he sets sail for the poles, the last places on the planet not visited by man. After collecting exotic, northern inspiration, visiting Norway in 1861, he writes the story about Captain Hatteras. Just like ‘Five weeks’, the novel is almost a textbook on exploration history, and his true-to-life descriptions inspired Arctic explorers. This presentation aims to have a two way -look at this topic. Both Verne’s writings about selected explorers and what these explorers themselves expressed about the author, will be commented. [fortsett lesing]