To års ferie

Jules Vernes robinsonade fra 1888
– for første gang i komplett norsk oversettelse med alle illustrasjoner gjengitt.
Vidarforlaget 2017, ISBN: 9788279903840  – [Til Nettbokhandel]
Oversatt av Tom Lotherington
Etterord av Per Johan Moe

Femten Robinsoner på internatskoletur
Fortellingen om internatskoleguttene som forliser og strander på en ubebodd øy, er en av Jules Vernes såkalte Robinsonader, noe han selv kommenterer i denne bokens forord. Tilsynelatende tenkte han at det var viktig at leseren ved lesningens start får øye på relasjonen til andre romaner med samme handlingsramme. Det at det i det hele tatt er et forord i romanen Deux Ans de vacances (To års ferie), gjør at den skiller seg fra de fleste andre bøkene i serien «Voyages Extraordinaires» («Ekstraordinære reiser»). Boken var, da den utkom i 1888, den 32. i rekken av det som skulle komme til å utgjøre hele 54 bind.

fortsett lesing

«Jules Verne og Telemark
– om de ukjente, norske sidene ved forfatterskapet»

Foredrag ved Jules Verne -forsker og sakprosaforfatter Per Johan Moe
20. september 2017 hos Alliance Française, Skien kl. 19.30
Sted: Restaurant ‘Kitchen & bar’, Henrik Ibsens gate 5.

Heddal stavkirke i Telemark
i Vernes «Un Billet de Loterie»

”Telemark, sannsynligvis enestående i hele verden for sitt vakre landskap. Forfatteren har hatt den glede å besøke stedet. Han har fartet rundt via skyss-stasjoner med karjol og hest […] og han brakte med seg tilbake et inntrykk av sjarme og av poesi, som står som et levende minne, så han vil med glede dele med leseren denne enkle fortelling ” – Verne, 1886

Dette er bare noe av det Jules Verne skrev om Norge. For mange er det ukjent at han besøkte Skandinavia i 1861, like før sitt gjennombrudd som forfatter. Senere refererte han til Norge i en rekke bøker. Noen romaner hadde også deler av handlingen lagt til Norge. I fortellingen Un billet de loterie (N.utg: ‘Det store loddet’), som i sin helhet foregår i Telemark og Christiania, har han tilsynelatende diktet inn norske personligheter han selv møtte.
Foredragsholderen vil særlig ta for seg denne romanen og Vernes interesse for nordområdene og Norge, ikke minst hans reise til Telemark – via Stavern, Christiania, Eidsvold, Sandvika og videre gjennom Drammen, Hokksund, Kongsberg, Notodden, Heddal, og Rjukan.

Per Johan Moe er høgskolelektor på institutt for språk og litteratur ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han har forsket på Jules Vernes forhold til Norge i en årrekke og har publisert mange artikler om emnet.
En artikkelsamling med noe av dette finnes på nettstedet www.jules-verne.no
og i Verne-serien som Vidarforlaget er i gang med [vidarforlaget.no/forfattere/verne-jules ].

—-
« …[le] plus charmant pays du monde.
Pour tout dire, Dal est dans le Telemark,
le Telemark est en Norvège, et la Norvège,
c’est la Suisse avec plusieurs milliers de fiords
qui permettent à la mer de gronder au pied de ses montagnes. »
– – – – – – – – – – – – –  -Jules Verne, Un Billet de loterie, 1886

Fra jorda til månen

Første del av Jules Vernes berømte verk om en reise til månen
– for første gang i komplett norsk oversettelse, med 41 illustrasjoner, er i salg fra 15. august.
Vidarforlaget 2017  ISBN: 9788279903543 – [Til Nettbokhandel]
Oversatt av Bente  Christensen
Etterord av Per Johan Moe

Utdrag fra etterordet (12 s.):

I direkte bane, 97 timer og 20 minutter
Mange vil hevde at da Jules Verne skrev fortellingen om en reise til månen, var dette starten på science fiction sjangeren. […] Noen vil ha det til at Verne hadde en egen evne til å forutsi tekniske nyvinninger. Saken er nok at det meste av det forfatteren skrev om var ideer og oppfinnelser som allerede eksisterte, selv om allmennheten enda ikke hadde blitt kjent med dem. Jules Vernes forutseenhet har spesielt vært trukket frem når det gjelder hans måneferd – og da tenker jeg på hans to månebøker sett under ett. For, mange som har lest Jules Verne på norsk tidligere kjenner verkene som én lengre tekst, eller et dobbeltbind under tittelen ‘Reisen til månen’. Dette er en forlagskonstruksjon. Den foreliggende nyoversettelsen, Fra jorda til månen, baserer seg på Vernes utgivelse fra 1865. Denne avsluttes som litt av en ‘cliff-hanger’, der romfarerne blir værende i bane rundt månen. 1800-tallets lesere måtte vente i flere år før fortsettelsen kom med boken ‘Rundt månen’, hvor månefarerne vender trygt tilbake til jorden.

Det har vært påpekt at det er en rekke, slående sammenfall mellom Vernes månefortelling og virkelighetens romprogram i USA. Da astronauten Neil Armstrong satte foten på måneoverflaten i 1969 var det akkurat 100 år siden Vernes roman Autour de la Lune første gang kom på trykk. Dette er selvfølgelig en tilfeldighet. Men det er jo morsomt å konstatere at Vernes månefortelling hadde gjennomgått et temmelig godt forarbeid, slik det følgende indikerer.
– Fortsett lesing

I juni-nummeret (3519 – 2017) av det franske magasinet Tèlèrama skriver journalist Jean-Baptiste Roche om hvordan han reiste i Jules Vernes fotspor gjennom Norge og Telemark godt hjulpet av artiklene på http://www.jules-verne.no (P.J.Moe) – spesielt om reiseruten til forfatteren under hans Norges-opphold i juli 1861.
Les den franske artikkelen som PDF her
La Norvège en plus ou moins 80 jours

La voz de Galicia
I februar 2018 markeres de ‘150 år’ siden «Nautilus» [og 10 år senere forfatteren selv] kom til Vigo, i Galicia i romanen En verdensomseiliing under havet.
Jules Verne viet et helt kapittel til ‘Vigo-bukta’ [Del 2, kap.VIII] der han i tekst og bilder beskriver hvorden manskapet på udervannsbåten henter opp en stor skatt i sølv og gull fra sunkne gallioner etter et stort sjøslag i 1702.

Her er nyhetsoppslag fra avisen i Galicia:
La voz de Galicia

Fremlegg av paper på fagkonferanse
2. int. Congreso Verniano
Havana, Cuba 27 – 31 juni 2017
.
Abstract
by Per Johan Moe.
Jules Verne and ‘the country of Odin, Thor and Frey’  [1]
– References and literary allusions to Norwegian, or other Nordic scholars and explorers, in selected Verne novels.

Verne’s novels, a unique combination of fiction and didactical elements, contain many references to historical figures. Comments on Nordic culture and science was a part of Verne’s writing from early on. The purpose of this paper is to put some of these references into context. In 1861 (JM),Gods in Norse mythology appear, from Edda, by historian Snorre Sturlason – also the author of Heimskringla (Norwegian king’s saga), mentioned in VC (1864) shortly after. Several Norwegian sources, related to both science and myths, are given in ‘20000 Leagues’(1870). While discussing certain phenomena, Verne refers to old texts by Pontoppidan and Egede. In later novels, also contemporary scholars appear.
Fortsett lesing

.
Her er nyhetsinnslag fra konferansen på Cubansk TV:

Fremlegg av paper på fagkonferanse
NAJVS, Toronto, On, Canada
7 – 11 juni 2017

Abstract 1
by Per Johan Moe
Decoding Verne’s Un Billet de loterie. Le numéro 9672 (1886)
– On the mysterious professor S and other real life persons, that became models for characters in Verne’s novel ‘The Lottery ticket’.
.
This novel, set in Norway, is often considered just a romantic story in exotic surroundings, based on Verne’s own travel experiences from a visit to Scandinavia, 25 years prior to the publishing. Looking particularly on the context in which the novel was created, the purpose of this paper is to modify this view. Studies of the material Verne expressed having read about the country, such as the French travel magazine Le Tour du Monde, indicates that sharing his own specific geographical knowledge, was not a priority. Most such elements in the novel, is information that anyone could find, reading the same sources. So, first hand travel experience from the country, was not necessary to describe the journey that takes place in the book. Findings in Verne’s diary from the journey in 1861, suggests that he became aware of political events in society, taking place exactly when he was visiting Scandinavia.  [fortsett lesing]

.
Abstract 2
by Per Johan Moe
Jules Verne and Arctic exploration
– about the author’s view on the explorers F.Nansen (1861-1930)
and A.E.Nordenskiöld, (1832 – 1901) and their reception of his work.
.
Verne’s VE series, starts inside the blank spot on the map of Africa. Then he sets sail for the poles, the last places on the planet not visited by man. After collecting exotic, northern inspiration, visiting Norway in 1861, he writes the story about Captain Hatteras. Just like ‘Five weeks’, the novel is almost a textbook on exploration history, and his true-to-life descriptions inspired Arctic explorers. This presentation aims to have a two way -look at this topic. Both Verne’s writings about selected explorers and what these explorers themselves expressed about the author, will be commented. [fortsett lesing]

Forelesning for studenter på institutt for germanske språk på det Jagiellonske universitetet i Kraków, Polen. Tilstede var studenter og undervisere tilknyttet studier i svensk og norsk språk og litteratur.
Les mer [på underside er tilgang til powerpoint og lenkesamling]

Torsdag 16. mars 2017:
«Jules Verne og Norge – Kaptein Nemo og Polen»
– om referanser til Norge og Polen i romaner skrevet av den franske forfatteren Jules Verne (1828 – 1905).
……………………..
Onsdag 15. mars 2017 (på engelsk):
‘A cultural Journey in Norway’
– about getting to know Norwegian culture through a visit to Vestfold county.
Les mer

Fremlegg av paper på fagkonferanse
Tid for kulturforskning – tid i kulturforskning
HSN Bø, Telemark 26. – 27. januar 2017

Abstract
Moe, PJ:
Jules Verne, Telemark og tiden
Den franske forfatteren Jules Verne (1828-1905) skrev en rekke fortellinger der deler av handlingen foregår i Norge. Dette er ukjent for mange – sannsynligvis fordi lite av dette er oversatt til norsk. Hans litterære prosjekt gikk ut på å spre kunnskap gjennom engasjerende, illustrerte fantasireisebøker. Et særtrekk ved disse er at han veksler mellom roman- og sakprosasjangeren. I perioder lar han tiden stå stille i handlingen mens han legger inn lange sekvenser med faktainformasjon om kultur og geografi. (I romanen En reise til jorden indre, som tar utgangspunkt i Snorre Sturlasons Heimskringla tar han også leserne med på en av litteraturens første reiser tilbake i tid). Som hovedregel sammenfaller tidsperioden de enkelte fortellingene utspiller seg med det året forfatterens manuskript ble avsluttet.  Fortsett lesing

Jules Vernes roman om Michel Strogoff, Tsarens kurér
– for første gang i komplett norsk oversettelse.
Oversatt av Tom Lotherington
Etterord av Per Johan Moe

Den berømte romanteksten om Tsarens kurér  kommer i desember 2016 i nyoversatt, fullillustrert utgave på Vidarforlaget. Denne fortellingen har vært utgitt i Norge  10 – 15 ganger tidligere, men aldri i uforkortet form – med alle originalutgavens illustrasjoner gjengitt slik som her.
[omtalt i Dagbladet 17.01.2017]

2016-utgaven – til salgs i nettbokhandel 
.
Zarens kurér – den første Verne -fortelling på norsk
I etterordet til 2016-utgaven omtaler jeg bakgrunnen for romanen, multimodalitet og litt norsk bokhistorie. Den aller første gangen Vernes roman om Michel Strogoff kom på trykk (Zarens kurér 1896) i Norge, var skriftspråket fremdeles sterkt påvirket av dansk. Jules Verne hadde da allerede skrevet 14 romaner i serien Voyages Extraordinaires, men boken om tsar-kureren var den 5. av disse titlene som ble utvalgt for norsk utgivelse. I etterordet til 2016 -utgaven omtales 1896 -utgaven spesielt, for det var den første Jules Verne boken i Norge som ikke hadde en dansk-‘norsk’ språkdrakt, den var skrevet på landsmål.

Språklig sett var slutten av unionsårene en brytningstid med debatter om den videre utvikling av norsk skriftspråk. Ivar Aasen (1813-1896) arbeidet med utviklingen av landsmål opp mot 1850-tallet – det som senere ble kalt nynorsk.
Som et ledd i kampen for nynorsken startet pressemannen Rasmus Steinsvik (1863-1913) målbladet Den 17de Mai. Dette kom ut tre ganger i uken. Noe av formålet var å gjøre tilgjengelig nyoversatt litteratur på landsmål. Visjonen ble uttrykt slik:
Ei sers vigtug grein av den norske maalreisingi er det aa faa umsett paa norsk dei beste bøkerne i den utanlandske bokheimen. Skal eit folk halda seg paa høgd med si tid, so kann det ikkje stengja seg ute fraa dei straumdrag som ovrar seg ute i den store verdi. (Anton Aure 1916)

 Kort etter oppstarten i 1894, sammen med sin fremtidige kone Marta Steinsvik (1877-1950), oversatte redaktøren «Michel Strogoff» og erklærte at fortellingen skulle komme som føljetong i bladet: «Den vidgjetne romanen av Jules Verne skal fraa nyaar koma som utklipningsforteljing». Den oversatte romanen kom på trykk i det nystartede bladet lørdag, 4. januar 1896 og som vi forstår var tanken at leserne skulle få samle kapitlene fortløpende. Sideoppsettet i avisen var tilrettelagt slik at det var mulig å få med seg spaltene med romantekst på begge sider av utklippene. [Se lenke] Det samme året var fortellingen tilgjengelig i bokform fra S. & Jul Sørensens Bogtrykkeri i Oslo. [Les på nb.no]

Da Jules Verne skrev boken, var tematikken – et hypotetisk tartaropprør i Sibir – et meget hett tema i forlaget Hetzel. Romanens plot er inspirert av Tsarens anekteringer og ekspansive fremferd i khanatene syd for Sibir omkring 1873. Forfatterens manus ble sterkt sensurert av forleggeren for ikke å sette regimet til  Tsar Alexander II i et negativt lys. I etterordet kommenterer jeg at forfatterens kalender-referanser i romanen kan leses som allusjoner til sin egen roman om fra fire år før:  Jorden rundt på 80 dager. Felles for begge fortellingene er 2. oktober og en reise som varte 79 dager – sannsynligvis også året 1872.
# Per Johan Moe desember 2016
.
PS. [2024] ang. Verne på nynorsk:
At Vernes fortelling kom ut på nynorsk også etter 1896, fremgår av tidslinje over utgaver av romanen. Norsk Barneblads forlag utga i 1933 og 1945 (2. opplaget), en forkortet versjon oversatt av Inger Hagerup. Og Steinsviks landsmåls-oversettelse kom ut på nytt – i modernisert nynorsk – på Fonna forlag i 1969.

2. opplaget – 1945