Fremlegg av paper på fagkonferanse
2. int. Congreso Verniano
Havana, Cuba 27 – 31 juni 2017
.
Abstract
by Per Johan Moe.
Jules Verne and ‘the country of Odin, Thor and Frey’  [1]
– References and literary allusions to Norwegian, or other Nordic scholars and explorers, in selected Verne novels.

Verne’s novels, a unique combination of fiction and didactical elements, contain many references to historical figures. Comments on Nordic culture and science was a part of Verne’s writing from early on. The purpose of this paper is to put some of these references into context. In 1861 (JM),Gods in Norse mythology appear, from Edda, by historian Snorre Sturlason – also the author of Heimskringla (Norwegian king’s saga), mentioned in VC (1864) shortly after. Several Norwegian sources, related to both science and myths, are given in ‘20000 Leagues’(1870). While discussing certain phenomena, Verne refers to old texts by Pontoppidan and Egede. In later novels, also contemporary scholars appear.
Fortsett lesing

.
Her er nyhetsinnslag fra konferansen på Cubansk TV:

Fremlegg av paper på fagkonferanse
NAJVS, Toronto, On, Canada
7 – 11 juni 2017

Abstract 1
by Per Johan Moe
Decoding Verne’s Un Billet de loterie. Le numéro 9672 (1886)
– On the mysterious professor S and other real life persons, that became models for characters in Verne’s novel ‘The Lottery ticket’.
.
This novel, set in Norway, is often considered just a romantic story in exotic surroundings, based on Verne’s own travel experiences from a visit to Scandinavia, 25 years prior to the publishing. Looking particularly on the context in which the novel was created, the purpose of this paper is to modify this view. Studies of the material Verne expressed having read about the country, such as the French travel magazine Le Tour du Monde, indicates that sharing his own specific geographical knowledge, was not a priority. Most such elements in the novel, is information that anyone could find, reading the same sources. So, first hand travel experience from the country, was not necessary to describe the journey that takes place in the book. Findings in Verne’s diary from the journey in 1861, suggests that he became aware of political events in society, taking place exactly when he was visiting Scandinavia.  [fortsett lesing]

.
Abstract 2
by Per Johan Moe
Jules Verne and Arctic exploration
– about the author’s view on the explorers F.Nansen (1861-1930)
and A.E.Nordenskiöld, (1832 – 1901) and their reception of his work.
.
Verne’s VE series, starts inside the blank spot on the map of Africa. Then he sets sail for the poles, the last places on the planet not visited by man. After collecting exotic, northern inspiration, visiting Norway in 1861, he writes the story about Captain Hatteras. Just like ‘Five weeks’, the novel is almost a textbook on exploration history, and his true-to-life descriptions inspired Arctic explorers. This presentation aims to have a two way -look at this topic. Both Verne’s writings about selected explorers and what these explorers themselves expressed about the author, will be commented. [fortsett lesing]

Forelesning for studenter på institutt for germanske språk på det Jagiellonske universitetet i Kraków, Polen. Tilstede var studenter og undervisere tilknyttet studier i svensk og norsk språk og litteratur.
Les mer [på underside er tilgang til powerpoint og lenkesamling]

Torsdag 16. mars 2017:
«Jules Verne og Norge – Kaptein Nemo og Polen»
– om referanser til Norge og Polen i romaner skrevet av den franske forfatteren Jules Verne (1828 – 1905).
……………………..
Onsdag 15. mars 2017 (på engelsk):
‘A cultural Journey in Norway’
– about getting to know Norwegian culture through a visit to Vestfold county.
Les mer

Fremlegg av paper på fagkonferanse
Tid for kulturforskning – tid i kulturforskning
HSN Bø, Telemark 26. – 27. januar 2017

Abstract
Moe, PJ:
Jules Verne, Telemark og tiden
Den franske forfatteren Jules Verne (1828-1905) skrev en rekke fortellinger der deler av handlingen foregår i Norge. Dette er ukjent for mange – sannsynligvis fordi lite av dette er oversatt til norsk. Hans litterære prosjekt gikk ut på å spre kunnskap gjennom engasjerende, illustrerte fantasireisebøker. Et særtrekk ved disse er at han veksler mellom roman- og sakprosasjangeren. I perioder lar han tiden stå stille i handlingen mens han legger inn lange sekvenser med faktainformasjon om kultur og geografi. (I romanen En reise til jorden indre, som tar utgangspunkt i Snorre Sturlasons Heimskringla tar han også leserne med på en av litteraturens første reiser tilbake i tid). Som hovedregel sammenfaller tidsperioden de enkelte fortellingene utspiller seg med det året forfatterens manuskript ble avsluttet.  Fortsett lesing

Jules Vernes roman om Michel Strogoff, Tsarens kurér
– for første gang i komplett norsk oversettelse.
Oversatt av Tom Lotherington
Etterord av Per Johan Moe

Den berømte romanteksten om Tsarens kurér  kommer i desember 2016 i nyoversatt, fullillustrert utgave på Vidarforlaget. Denne fortellingen har vært utgitt i Norge  10 – 15 ganger tidligere, men aldri i uforkortet form – med alle originalutgavens illustrasjoner gjengitt slik som her.
[omtalt i Dagbladet 17.01.2017]

2016-utgaven – til salgs i nettbokhandel 
.
Zarens kurér – den første Verne -fortelling på norsk
I etterordet til 2016-utgaven omtaler jeg bakgrunnen for romanen, multimodalitet og litt norsk bokhistorie. Den aller første gangen Vernes roman om Michel Strogoff kom på trykk (Zarens kurér 1896) i Norge, var skriftspråket fremdeles sterkt påvirket av dansk. Jules Verne hadde da allerede skrevet 14 romaner i serien Voyages Extraordinaires, men boken om tsar-kureren var den 5. av disse titlene som ble utvalgt for norsk utgivelse. I etterordet til 2016 -utgaven omtales 1896 -utgaven spesielt, for det var den første Jules Verne boken i Norge som ikke hadde en dansk-‘norsk’ språkdrakt, den var skrevet på landsmål.

Språklig sett var slutten av unionsårene en brytningstid med debatter om den videre utvikling av norsk skriftspråk. Ivar Aasen (1813-1896) arbeidet med utviklingen av landsmål opp mot 1850-tallet – det som senere ble kalt nynorsk.
Som et ledd i kampen for nynorsken startet pressemannen Rasmus Steinsvik (1863-1913) målbladet Den 17de Mai. Dette kom ut tre ganger i uken. Noe av formålet var å gjøre tilgjengelig nyoversatt litteratur på landsmål. Visjonen ble uttrykt slik:
Ei sers vigtug grein av den norske maalreisingi er det aa faa umsett paa norsk dei beste bøkerne i den utanlandske bokheimen. Skal eit folk halda seg paa høgd med si tid, so kann det ikkje stengja seg ute fraa dei straumdrag som ovrar seg ute i den store verdi. (Anton Aure 1916)

 Kort etter oppstarten i 1894, sammen med sin fremtidige kone Marta Steinsvik (1877-1950), oversatte redaktøren «Michel Strogoff» og erklærte at fortellingen skulle komme som føljetong i bladet: «Den vidgjetne romanen av Jules Verne skal fraa nyaar koma som utklipningsforteljing». Den oversatte romanen kom på trykk i det nystartede bladet lørdag, 4. januar 1896 og som vi forstår var tanken at leserne skulle få samle kapitlene fortløpende. Sideoppsettet i avisen var tilrettelagt slik at det var mulig å få med seg spaltene med romantekst på begge sider av utklippene. [Se lenke] Det samme året var fortellingen tilgjengelig i bokform fra S. & Jul Sørensens Bogtrykkeri i Oslo. [Les på nb.no]

Da Jules Verne skrev boken, var tematikken – et hypotetisk tartaropprør i Sibir – et meget hett tema i forlaget Hetzel. Romanens plot er inspirert av Tsarens anekteringer og ekspansive fremferd i khanatene syd for Sibir omkring 1873. Forfatterens manus ble sterkt sensurert av forleggeren for ikke å sette regimet til  Tsar Alexander II i et negativt lys. I etterordet kommenterer jeg at forfatterens kalender-referanser i romanen kan leses som allusjoner til sin egen roman om fra fire år før:  Jorden rundt på 80 dager. Felles for begge fortellingene er 2. oktober og en reise som varte 79 dager – sannsynligvis også året 1872.
# Per Johan Moe desember 2016
.
PS. [2024] ang. Verne på nynorsk:
At Vernes fortelling kom ut på nynorsk også etter 1896, fremgår av tidslinje over utgaver av romanen. Norsk Barneblads forlag utga i 1933 og 1945 (2. opplaget), en forkortet versjon oversatt av Inger Hagerup. Og Steinsviks landsmåls-oversettelse kom ut på nytt – i modernisert nynorsk – på Fonna forlag i 1969.

2. opplaget – 1945

Under Oversatte dager 2016 (arr. hver 3. år) var tema Jules Verne og oversettelser til norsk, før og nå.
Litteraturhuset i Oslo, lørdag 20. februar kl. 13.00 [2. etg.]
Omtale og program for alle dagene:  oversattedager.no
Les forhåndsomtale av foredrag

Jules Vernes første romanutgivelse Fem uker i ballong, kommer nå ut i nyoversatt, fullillustrert utgave på Vidarforlaget – omtrent på dagen 150 år etter at boken første gang ble trykket med bilder, i Paris 5. desember 1865. I bokens etterord kommenterer jeg forfatterens skepsis til ballongen som fremkomstmiddel. Samtidig vektlegger jeg fortellingens klare inspirasjonselementer fra Edgar Allan Poes fiksjonstekst ‘The Balloon Hoax’. Begge fortellingene omhandler en ballong ved navn «Victoria». Vernes roman ble påbegynt halvåret etter at forfatteren kom tilbake etter en reise til Norge. Kanskje forfattervisjoner fra hans  fem uker i Norden forløste Fem uker i ballong. [Nettbokh.] I etterordet er også min oversettelse av Vernes avistekst fra 1873, ’24 minutes en ballon‘ der han selv er med på en ballongoppstigning. Utrag fra etterord kan leses her.
Dagbladet omtalte utgivelsen mandag 25. januar 2016
– se nettutgave

Lørdag 11. april 2015 hadde dagsavisen klassekampen et 2-siders oppslag om Vidarforlagets storsatsing – å utgi alle Jules Vernes romaner i komplett, nyoversatt og illustrert versjon. Romanserien ‘Voyages extraordinaires’ er en serie på 54 bind.
Undertegnede har skrevet etterordene i utgivelsene og ble intervjuet i denne forbindelse. Se oppslag her:
Klassekampen 11.april2015
Del 2: Klassekampen11.april2015_D2

Fredag før påske (27.03.15) hadde NRK-radio et lengre innslag, der tema var Jules Vernes romanserie ‘Extraordinære reiser’ som nå kommer i nyoversatte, komplette versjoner – for første gang på norsk.
Dagbladets Fredrik Wandrup hadde nettopp hatt en bok-kommentar om saken (21.mars 2015) der han bl.a. henviste til etterordet (PJMoe) i En verdensomseiling under havet (Vidarforlaget, februar 2015). ‘Kulturhuset’ i P2 tok kontakt for å ha oss som gjester i studio. Undertegnede var forhindret av praktiske årsaker og løsning ble en annen. Hør den meget interessante samtalen mellom Fredrik Wandrup og Nils Nordberg  her. [NRK-podcast]

Fagartikkel (PJMoe) «Intertextuality and Verne’s Norway – the origin of Un Billet de Loterie» er nå publisert i antologi. Bidragsyternes fagtekster blir gjengitt på engelsk og spansk. I: Jules Verne, Ciencia, literatura e imaginación ISBN 978-84-606-5890-0
Edition Paganel, Barcelona, España
.
Fra shjv.org:
In a few days (april 2015). The society hispánica Jules verne will begin to send to all the participants to the congress of Barcelona the book with the communications of the event. it has been a hard work by selection and maquetación it has taken several months. as a step forward, the excellent cover of the book designed by Nicolas Moragues.

En unos días. la Sociedad Hispánica Jules Verne comenzará a enviar a todos los asistentes al Congreso de Barcelona el libro con las comunicaciones del evento. Ha sido un arduo trabajo de selección y maquetación que ha tomado varios meses. Como avance, la excelente portada del libro diseñada por Nicolas Moragues.