Jules Vernes 79 -dagers reiser – Sibir på langs og jorden rundt

Jules Vernes roman om Michel Strogoff, Tsarens kurér
– for første gang i komplett norsk oversettelse.

Oversatt av Tom Lotherington
Etterord av Per Johan Moe

Den berømte romanteksten om Tsarens kurér  kommer i desember 2016 i  i nyoversatt, fullillustrert utgave på Vidarforlaget. Denne fortellingen har vært utgitt i Norge  10 – 15 ganger tidligere, men aldri i uforkortet form – med alle originalutgavens illustrasjoner gjengitt slik som her.
[omtalt i Dagbladet 17.01.2017]

2016-utgaven – til salgs i nettbokhandel 
.
Zarens kurér – den første Verne -fortelling på norsk
I etterordet til 2016-utgaven omtaler jeg bakgrunnen for romanen, multimodalitet og litt norsk bokhistorie. Den aller første gangen Vernes roman om Michel Strogoff kom på trykk (Zarens kurér 1896) i Norge, var skriftspråket fremdeles sterkt påvirket av dansk. Jules Verne hadde da allerede skrevet 14 romaner i serien Voyages Extraordinaires, men boken om tsar-kureren var den 5. av disse titlene som ble utvalgt for norsk utgivelse. I etterordet til 2016 -utgaven omtales 1896 -utgaven spesielt, for det var den første Jules Verne boken i Norge som ikke hadde en dansk-‘norsk’ språkdrakt, den var skrevet på landsmål.

Språklig sett var slutten av unionsårene en brytningstid med debatter om den videre utvikling av norsk skriftspråk. Ivar Aasen (1813-1896) arbeidet med utviklingen av landsmål opp mot 1850-tallet – det som senere ble kalt nynorsk.
zarenskurer_som_utklipningsforteljingnyaar1896Som et ledd i kampen for nynorsken startet pressemannen Rasmus Steinsvik (1863-1913) målbladet Den 17de Mai. Dette kom ut tre ganger i uken. Noe av formålet var å gjøre tilgjengelig nyoversatt litteratur på landsmål. Visjonen ble uttrykt slik:
Ei sers vigtug grein av den norske maalreisingi er det aa faa umsett paa norsk dei beste bøkerne i den utanlandske bokheimen. Skal eit folk halda seg paa høgd med si tid, so kann det ikkje stengja seg ute fraa dei straumdrag som ovrar seg ute i den store verdi. (Anton Aure 1916)

 Kort etter oppstarten i 1894, sammen med sin fremtidige kone Marta Steinsvik (1877-1950), oversatte redaktøren «Michel Strogoff» og erklærte at fortellingen skulle komme som føljetong i bladet: «Den vidgjetne romanen av Jules Verne skal fraa nyaar koma som utklipningsforteljing». Den oversatte romanen kom på trykk i det nystartede bladet lørdag, 4. januar 1896 og som vi forstår var tanken at leserne skulle få samle kapitlene fortløpende. Sideoppsettet i avisen var tilrettelagt slik at det var mulig å få med seg spaltene med romantekst på begge sider av utklippene. [Se lenke] Det samme året var fortellingen tilgjengelig i bokform fra S. & Jul Sørensens Bogtrykkeri i Oslo. [Les på nb.no]

Da Jules Verne skrev boken, var tematikken – et hypotetisk tartaropprør i Sibir – et meget hett tema i forlaget Hetzel. Romanens plot er inspirert av Tsarens anekteringer og ekspansive fremferd i khanatene syd for Sibir omkring 1873. Forfatterens manus ble sterkt sensurert av forleggeren for ikke å sette regimet til  Tsar Alexander II i et negativt lys. I etterordet kommenterer jeg at forfatterens kalender-referanser i romanen kan leses som allusjoner til sin egen roman om fra fire år før:  Jorden rundt på 80 dager. Felles for begge fortellingene er 2. oktober og en reise som varte 79 dager – sannsynligvis også året 1872.
# Per Johan Moe desember 2016

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s